Klassisk

Kvinnekuppet av Aristofanes (1989)

av

At verden vil bli bedre om kvinnene fikk råde, er ingen ny tanke født i vår feministiske tidsalder. For over to tusen år siden syntes både komedieforfatteren Aristofanes og kvinnene i Athen at mennene gjorde en elendig jobb i statsstyret, og førstnevnte skrev denne komedien – bedre kjent som “Kvinneforsamlingen” – hvor jentene kler seg i mannsdrakt og overtar styre og stell. Denne moderne radioversjonen er fritt formet som en musikal, men har beholdt originalens blanding av uskyld og frivolitet, av pomp og prakt og frodighet.

Fritt etter Aristofanes. Oversatt og bearbeidet av Svein Selvig. Musikk: Morten Halle. Instrukør: Barthold Halle. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Gilgamesj – et babylonsk epos (1968)

av

Gilgamesj-eposet er verdens eldste storverk. Det var i det tredje årtusen før Kristi fødsel Gilgamesj var konge over Uruk, som ligger i det nåværende Sør-Irak. Ifølge myten var han to deler gud og bare én del menneske. Sammen med sin venn og medkjemper Enkidu felte han uhyret Humbaba og De Onde Trær, men han var også en tenkende helt, som spurte etter meningen med tilværelsen og målet for menneskenes stadige strid.

Engang avviste han selve kjærlighetsgudinnen Isjtar. Som straff for hans overmodighet lot gudene Enkidu dø. Da våget Gilgamesj seg over Dødens hav for å lete etter vennen og høre om livet etter døden fra gudenes egen munn. Han ville også sikre seg selv et liv etter døden. Alt han vant, var vissheten om fortsatt å måtte dele menneskets lodd og slite videre med livets og dødens problemer. Og så fikk han flere kunnskaper: Han traff f.eks. Utnapisjtim, den sumeriske Noa, som fortalte ham om stormfloden.

Hørespillet har to navngitte roller, Gilgamesj og Enkidu. Et kor som består av fem mann og tre kvinner forteller eller kommenterer handlingen og deltar samlet eller enkeltvis i de dramatiske situasjonene. Alle rollene spilles av koristene: den ene blir etter tur solguden Sjamasj og halvguden Utnapisjtim, den andre, gudinnen Isjtar og halvgudinnen Siduri, osv. En har gjennom rolle-inndelingen forsøkt å finne fram til det begrepet eller det symbolet som legemliggjøres i legendens forskjellige skikkelser. Stemmene er behandlet som instrumenter i et kammerorkester. Til lydkulisser har en dessuten brukt originalmusikk av Eyvind Solås. Den er skrevet for leketøypiano, obo, fløyte og slagverk.
Kilde: nrk.no

Vildanden av Henrik Ibsen (2000)

av

“Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.” Denne replikken til doktor Relling tilhører et av verdensdramatikkens mest kjente stykker. Vildanden er et svært menneskelig, humoristisk og sjarmerende stykke, samtidig som det rommer en ufattelig tragedie.

Familien Ekdal lever relativt beskyttet innkapslet i den livsløgnen som doktor Relling har kreert for Hjalmar Ekdal. I møte med Gregers Werle blir disse løgnene forsøkt erstattet med såkalte sannheter. Hemmeligheter som de voksne i familien har båret på blir avdekket, og det slåes sprekker i familiens tilværelse. Til syvende og sist er det barnet som lider.

I Radioteatrets produksjon er det Hedvig man søker å fokusere på, barnet i den voksnes selvopptatte verden. Gregers Werles ønske om å avsløre livsløgner får tragiske konsekvenser for ungdomsvennen Hjalmar Ekdal og hans familie.

Drama av Henrik Ibsen (1884). Språklig bearbeidet av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Musikk: Åsmund Feidje. Hjalmars fløytemusikk: Terje Johannesen, spilt av John Olav Togstad. Inspisient: Gjertrud Helland. Produsent: Helge Andersen. Lyd: Erki Halvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

Fruen fra havet av Henrik Ibsen (1985)

av

I dag, da psykologien som vitenskap har begynt å ta igjen Ibsens intuisjon, er det vel lettere å gripe dette stykket enn da det kom – lettere å ta hva det sier om bindinger til fortiden og om det fremmede, det fortrengte (Den fremmede) som en bare kan gjøre seg fri fra ved å møte det med åpne, erkjennende øyne. Hvilke konsekvenser får våre livsvalg for oss selv og våre nærmeste? Her i Radioteatrets oppsetning fra 1985 med Lise Fjeldstad som Ellida Wangel.
Kilde: nrk.no

Lille Eyolf av Henrik Ibsen (2001)

av

Drama av Henrik Ibsen (1894). Her i Radioteatrets oppsetning fra 2001.

I en elskovsstund glemmer Rita og Alfred alt og alle rundt seg. Lille Eyolf faller ned fra et bord og blir ødelagt for livet. Han blir en påminnelse om en altoppslukende erotisk lyst. Skyldfølesen uthuler ekteskapet. Da Lille Eyolf drukner kjemper Rita og Alfred med å komme over den avgrunnen som oppstår mellom dem.
Kilde: nrk.no

Glassmenasjeriet av Tennessee Williams (1976)

av

Tennessee Williams’ første virkelige suksess som dramatiker — et verk der vi møter en dominerende mor, en opprørsk sønn, en kuet datter: alle fanger i illusjonenes, i håpløshetens glassbur. Vi opplever også forsøk på å bryte ut av det.

Av Tennessee Williams. Oversatt av Inger Hagerup. Regissør: Stein Winge. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Komponist: Olav Anton Thommesen.
Kilde: nrk.no

Hans og Grete av Brødrene Grim (2007)

av

To små barn går seg vill i skogen og møter ei heks. Klassisk eventyr av brødrene Grimm. Med Nils Ole Oftebro (forteller), Ingrid Martine Belgau (Grete), Julian Høgåsen Mæhlen (Hans), Ågot Sendstad (stemor/heks) og Ivar Nergaard (far). Lyddesign: Kjetil Hansen. Regi: Berit Nermoen. Sendt i Barnetimen for de minste.
Kilde: nrk.no

Romeo og Julie av William Shakespeare (1971)

av

Historien om Romeo og Julie er kanskje verdens mest kjente kjærlighetsdrama. Den romantiske tragedien ble skrevet på 1590-tallet av William Shakespeare, men baserer seg på en legende fra antikken. Gjendiktet av André Bjerke. Instruktør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Viktor Sandal. Musikk: Finn Ludt. Innledninger ved Gerhard Knoop og annonsering ved Leif Dubard.
Kilde: nrk.no

Orestien av Aiskhylos (1989)

av

Det hviler en forbannelse over slekten Atrevs. Jaget over hav og land av erinyene, hevnens gudinner, søker kongssønnen Orestes tilflukt i templet til gudinnen Pallas Athene. Hva galt har han gjort? For å skjønne det må vi vite hva som skjedde da hans far, den store kong Agamemnon, vendte hjem til sitt rike, Argos, etter å ha erobret Troja. Der ventet hans dronning på ham – med kjærlighet på leppene og hat i sitt hjerte.

Klassisk gresk drama av Aiskhylos. Norsk gjendiktning: Torstein Bugge Høverstad. Tilrettelagt for radio og instruert av Kyrre Haugen Bakke. Musikk: Håkon Berge. Teknisk regi: Terje Hellem. Med: Joachim Calmeyer, Bjørn Floberg, Bjørn Skagestad, Lise Fjeldstad, Lasse Lindtner, m.fl.
Kilde: nrk.no

Martin Chuzzlewit av Charles Dickens (1967)

av

Martin Chuzzlewit har blitt en gammel mann med en betydelig formue. Barnebarnet hans, med samme navn, har lenge stått som en naturlig enearving, men nå har den eldre gjort ham arveløs. Dermed er jakten på formuen i gang, og flere grådige slektninger står i kø. Av Charles Dickens. Forteller: Henrik Anker Steen. Instruktør: Knut Hergel. Teknisk regi: Jahn Erik Joveng.
Kilde: nrk.no

Rosmersholm av Henrik Ibsen (1985)

av

Leve sammen makter de ikke, Rosmer og Rebekka. Men dø sammen kan de, i skinnende ekstase. Drama av Henrik Ibsen. Med: Kari Onstad (Rebekka), Kai Remlov (Johannes), Sverre Anker Ousdal (rektor Kroll), Frode Rasmussen (Peder Mortensgård) og Edel Eckblad (Madam Helseth). Instruktør: Stein Winge. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Mysterier av Knut Hamsun (1972)

av

Et hørespill etter Knut Hamsun sin roman. Den mystiske Johan Nagel Nilsen dukker opp en dag i en norsk kystby og forundrer og forargrer byens borgere med sine snodige innfall og påfunn. Med blant andre Joachim Calmeyer (Nagel), Georg Løkkeberg (fortelleren), Henny Moan (Dagny Kielland), Lars Nordrum (Minutten) og Sonja Heiberg (værelsespiken Sara). Dramaturg: Helmut von Cube. Bearbeidet av Tore Hamsun.
Kilde: nrk.no

Frøken Julie av August Strindberg (1976)

av

Vi møter adelsdatteren Julie som er oppdratt til å tenke og oppføre seg som en mann. Men samtidig som hun kan få alt, er hun forvirret og vet ikke hva hun vil ha. Julie lar seg forføre av den beregnende Jean. I rollene møter vi: Wenche Medbøe (frøken Julie), Knut Husebø (tjeneren Jean) og Lillian Lydersen (kokka Kristin). Stykket er skrevet av August Strindberg, oversatt av Jens Bjørneboe, musikken er av Ole Paus. Instruktør er Henny Moan, teknisk regi er ved Aage Sandaker. Sendt første gang i 1976.
Kilde: nrk.no

En fallit av Bjørnstjerne Bjørnson (1963)

av

Hørespillet er et angrep på tvilsom forretningsmoral i en økonomisk urolig tid, men er først og fremst en analyse av en familie i krise. Beretningen om hvordan grosserer Tjælde etter lang tids selvbedrag og forstillelse finner tilbake til det beste i seg selv, regnes som Norges første realistiske drama, skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1875. Bearbeidet og instruert av Olafr Havrevold. Teknisk regi: Viktor Sandal. Med: Ingolf Rogde (grosserer Tjælde), Ada Kramm (fru Tjælde), Rut Tellefsen (Valborg, deres datter), Liv Ullmann (Signe, deres datter), Sverre Hansen (løytnant Hamar, Signes forlovede), Eilif Armand (advokat Berent), m.fl.
Kilde: nrk.no

Agnete av Amalie Skram (1956)

av

Et hørespill etter Amalie Skrams skuespill. Handlingen foregår i København i 1890-årene. Den fraskilte Agnete Lindemann vanker i et norsk bohem- og kunstnermiljø. Hun kvier seg for å fortelle noen om sine pengeproblemer, og lyver og stjeler for å overleve. Det blir etter hvert problematisk når hun møter sin nye kjæreste, juristen Rikard Berg. Med bl.a Helen Brinchmann (Agnete Lindemann), Per Sunderland (Rikard Berg), Else Heiberg (Sara Wulf), Stig Egede-Nissen (Adolf Wulf), Henrik Anker Steen (Fenger) og Marit Halset (Doris Blom). Regissør: Barthold Halle.
Kilde: nrk.no

Pan av Knut Hamsun (1953)

av

Et hørespill i fire deler etter Knut Hamsuns kjente roman. Historien om løytnant Thomas Glahn og hans sommer i en jakthytte i Nordland på midten av 1800-tallet. Regissør: Knut Thomassen. Teknisk regi: Erling Hille og Erna Ophaug. Med Olafr Havrevold (Glahn), Mona Hofland (Edvarda), Ola Isene (handelsmann Mack), Liv Strømsted (Eva) og Einar Vaage (doktoren).
Kilde: nrk.no

Et dukkehjem av Henrik Ibsen (1971)

av

Å forlate sin mann var en uhørt handling i 1879. Vi møter Liv Ullmann som Nora og Toralv Maurstad som Helmer i et samspill som viser at ekteskapet mellom dem er noe mer enn en sosial forordning og plikt. Når Nora går er det ikke bare fra barn og mann, det er fra en kjærlighetspartner. Sammen med Per Sunderland som doktor Rank, Lise Fjeldstad som Fru Linde og Lars Nordrum som sakfører Krogstad, gjør de dette dukkehjemmet verdt et besøk. Rollen som Anne-Marie spilles av Aagot Børseth. Regissør er Hans Heiberg, teknisk regi er ved Viktor Sandal. Skrevet av Henrik Ibsen, bearbeidet av Hans Heiberg. Sendt første gang i 1971.
Kilde: nrk.no

Idioten av Fjodor Dostojevskij (1982)

av

Hørespill etter Fjodor Dostojevskijs roman. “Idioten” er blitt kalt den bitreste av alle tragedier. Det handler om en Kristus som blir morder. Selv den uskyldigste blir skyldig. Og den etiske fordring kan ikke virkeliggjøres her på jorden. Likevel må vi leve som om den kunne bli det. Instruktør: Alexandra Myskova. Teknisk regi: Odd Asbjørn Ekseth.
Kilde: nrk.no

Maria Stuart av Fredrich von Schiller (1980)

av

De to dronningene kjemper om retten til den engelske tronen. Elizabeth er en mektig monark. Englands ugifte dronning, omgitt av adelsmenn og politikere. Hennes nære slektning Maria er fengslet og anklaget for mord og landsforræderi. Forfatteren holder seg til det historiske i handlingens hovedtrekk, men han tolker det på sin egen måte. Skrevet av Friedrich von Schiller, oversatt av André Bjerke. Musikk ved Håkon Berge, instruktør er Alexandra Myskova, teknisk regi er ved Odd Johan Nilsen. Sendt første gang i 1980.
Kilde: nrk.no

Vildanden av Henrik Ibsen (1960)

av

Et hørespill etter Henrik Ibsens teaterstykke. Uttrykket «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme» har sitt opphav i dette familiedramaet fra 1884. Stykket har blitt en klassiker i norsk og internasjonal scenekunst, kjent gjennom mange oppsetninger og filmatiseringer. I denne versjonen fra 1960 hører du blant andre Gisle Straume (Hjalmar Ekdahl), Per Gjersøe (Gregers Werle), Olafr Havrevold (Doktor Relling), Ragnhild Michelsen (Gina Ekdahl) og Marit Bolling (Hedvig Ekdahl). Regissør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Odd Rinnan. Komponist: Arne Nordheim.
Kilde: nrk.no

Den store Gatsby av Francis Scott Fitzgerald (1953)

av

Etter en roman av Francis Scott Fitzgerald. Handlingen er lagt til 1920-årenes Amerika. Boken var ingen stor suksess til å begynne med, men står i dag som en av de mest kjente amerikanske romanene. Gjennom fortelleren Nick Carraway, blir man presentert for det overfladiske, glitrende livet i herskapshusene langs Long Islands kyst på 1920-tallet.
Oversatt av Gerhard Knoop, etter et radiomanuskript av Donald Mewhinnie. Teknisk regi ved Paul Skoe.
Kilde: nrk.no

Midshipman Hornblower av C. S. Forester (1974)

av

En hørespillserie i fire deler etter C.S. Foresters historier om den unge sjøoffiseren i den britiske kongelige marine – Horatio Hornblower. Han møter store og små utfordringer på sin ferd, omtrent på tiden rundt den franske revolusjon. I rollen som Hornblower: Tor Stokke. Regissør: Sven Lange. Teknisk regi: Jan Erik Hoel. Musikk: Christian Hartmann.
Kilde: nrk.no

Brand av Henrik Ibsen (1960)

av

Hørespill i fem deler, etter et dramatisk dikt av Henrik Ibsen (1866). Den opprørske unge presten som krever alt og går løs på hulhet og halvhet rundt seg, er kanskje ikke så lett å like som Peer Gynt. Men Brand er på mange måter et voldsommere og derfor mer rystende menneskelig dokument. Instruktør: Knut Thomassen. Teknisk regi: Erling Hille. Musikk: Finn Ludt.
Kilde: nrk.no

Brødrene Karamasov av Fjodor M. Dostojevskij (1965)

av

Hørespill i fire deler, dramatisert etter en roman av Fjodor Dostojevskij. Godseier Fjodor Pavlovitsj Karamasov har tre sønner: Helbrødrene Ivan og Aljosja og deres eldre halvbror Dimitrij. En fjerde sønn har han ifølge ryktet fått med en åndssvak kvinne, tjeneren Smerdjakov. Brødrenes liv blir ugjenkallelig endret etter en dramatisk hendelse. Dramatisert av Jacques Coupeau og Jean Croue. Instruktører: Hans Stormoen og Ole Grepp. Teknisk regi: Leif Andersen. Oversettelse og innledning ved Hans Stormoen.
Kilde: nrk.no

Oliver Twist av Charles Dickens (1987)

av

Et hørespill for barn og ungdom i seks deler, etter en roman av Charles Dickens. Oliver Twist er fortellingen om den puslete og svake gutten som normalt aldri ville klart seg, men som takket være sin gode natur vinner over både fattigdom, sult og ondskap. Dramatisert av Erling Pedersen. Instruktør: Per Christensen. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Sendt i Barnetimen.
Kilde: nrk.no

Barna i Nyskogen av Frederick Marryat (1958)

av

Hørespill for barn i fire deler etter en bok av Frederick Marryat. Handlingen foregår i England i midten av det 17. århundre, da landet ble herjet av borgerkrig. Cromwell har tatt makten, kastet kong Karl I i fengsel, og driver klappjakt på kongens menn over hele landet. Nå har kongen klart å flykte, og den 16 år gamle Jakob som bor i Nyskogen er brennende opptatt av det som skjer. Instruktør: Barthold Halle. Teknisk regi: Paul Skoe. Sendt i Barnetimen.
Kilde: nrk.no

Tom Sawyer av Mark Twain (1986)

av

Et hørespill for barn og ungdom i fem deler, etter en bok av Mark Twain. Har du lyst til å oppleve de villeste hendelser så bli med Tom Sawyer og bestekameraten Huck Finn på eventyr. Tom Sawyer vokser opp ved elven Mississippi i USA på midten av 1800-tallet. Dramatisert av Edith Ranum. Instruktør: Tor Stokke. Teknisk regi: Odd Asbjørn Ekseth. Musikk: Stein Eide. Sendt i Barnetimen.
Kilde: nrk.no

John Gabriel Borkman av Henrik Ibsen (1969)

av

Hørespill etter et skuespill av Henrik Ibsen (1896). Den ambisiøse Borkman gjorde som banksjef underslag, og siden soningen har han sittet i frivillig fangenskap i sitt hjem. Han står mellom to kvinner, tvillingsøstrene Gunhild og Ella, og gjør opp sitt livs status. Bearbeidet for radio og instruert av Hans Heiberg. Musikk av Arne Nordheim. Teknisk regi: Jan-Erik Hoel. Med: Olafr Havrevold (John Gabriel Borkman), Tordis Maurstad (Gunhild Borkman, hans hustru), Svein Scharffenberg (Student Erhart Borkman, deres sønn), Wenche Foss (Ella Rentheim), m.fl.

Jeppe på Berget av Ludvig Holberg (1956)

av

Hørespill etter komedien “Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde” av Ludvig Holberg, skrevet i 1722. Bonden Jeppe våkner i bakrus, syk og elendig i baronens seng. Hvor er han? Hvem er han? Tilrettelagt og instruert av Hans Stormoen. Musikken er arrangert av Sigvald Thomsen. Teknisk regi: Greggar Asland. Med: Alv Hordnes (Jeppe), Anne Gullestad (Nille), Lars Gåsdal (Jacob Skomaker), Eilif Armand (Baronen), Andreas Bjarke (Forvalteren), m.fl. Annonsering ved Johs Tvedt.
Kilde: nrk.no

Faust av Johann Wolfgang von Goethe (1967)

av

Hørespill i fire deler, basert på et skuespill av Johann Wolfgang von Goethe. I gjendiktning ved André Bjerke. Den høylærde doktor Faust innser at livet har gått ham forbi. Han inngår en pakt med Mefistofeles, djevelens gesandt som skal gi ham alle nytelser han hittil har forsaket. Til gjengjeld er han sin sjel skyldig. Instruktør: Knut Johansen. Teknisk regi: Viktor Sandal. Musikk: Arne Nordheim.
Kilde: nrk.no

Gjengangere av Henrik Ibsen (1985)

av

Hørespill etter et skuespill av Henrik Ibsen (1881). Handlingen utspiller seg på Rosenvold, kammerherre Alvings gods ved en fjord vestpå. “Jeg er redd og sky, fordi det sitter i meg noe av det gjengangeraktige, som jeg aldri riktig kan bli kvitt”, sier fru Alving, og det hun har i tankene er “Alle slags avdøde meninger og allslags gammel avdød tro”. Som de fleste mennesker slåss hun med sin egen fortid – og rammes nådeløst av sine egne handlinger. Det skjer når fortiden avsløres og konsekvensene av hennes og andres tidligere handlinger inntrer. Inn over fru Alvings liv på Rosenvold kaster fortiden sine mørke skygger. Mot dem kjemper hennes sønn, Osvald, for lyset og livsgleden, for å også gi den livets rett. I rollene medvirker: Liv Dommersnes (fru Alving), Per Frisch (Osvald), Per Sunderland (pastor Manders), Espen Skjønberg (snekker Engstrand) og Anne Krigsvoll (Regine). Instruktør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Sendt første gang i 1985.
Kilde: nrk.no

Macbeth av William Shakespeare (2018)

av

Macbeth ble antagelig oppført første gang i 1606, og er sammen med Hamlet og Romeo og Julie et av hans mest spilte stykker. Shakespeare berører i dette stykket basale spørsmål som makt og moral, skyld og redsel, paranoia og galskap. Hva skjer når ambisjonen om makt overstyrer moralske dilemmaer? Vi kommer på innsiden av et forbrytersinn, og blir vitne til stigende moralsk anarki. Gjennom Lady Macbeths rolle, blir også spørsmål rundt kjønn og identitet løftet opp. Produsert av NRK Radioteatret. Forfatter: William Shakespeare. Hørespillet er basert på oversettelser av – Morten Krogstad, Ragnar Olsen og Inger Hagerup. Komponist: Marius Christiansen, Lyddesign: Nils Jakob Langvik, Produsent: Øystein Kjennerud, Regi: Else Barratt-Due, Medvirkende: Macbeth: Nicolai Cleve Broch, Lady Macbeth: Charlotte Frogner, Duncan: Øystein Røger, Malcolm: Jonas Strand Gravli, Banquo: Morten Svartveit, Lennox: Frank Kjosås, Ross: Bartek Kaminski, Kapteinen: Espen Reboli Bjerke, Tjeneren.: Anders Mordal, Første Heks: Kjersti Dalseide, Andre Heks: Ingjerd Egeberg, Tredje Heks: Ulrikke Døvigen, Donalbain: Audun Sandem, Macduff : Kyrre Haugen Sydness, Fleance: Leonard Valestrand Eike, Portvakten: Per Christian Ellefsen, Første Morder: Fridtjov Såheim, Andre Morder: Svein Roger Karlsen, Siward: Sigurd Myhre, Unge Siward: Benjamin Helstad, Seyton: Mikkel Bratt Silset, Legen: Bjørn Skagestad, Kammerfruen: Lise Fjeldstad, Budbringeren: Olav Waastad, Soldaten: Øystein Kjennerud,

Nicholas Nickleby av Charles Dickens (1974)

av

Hørespill i tolv deler, etter en bok av Charles Dickens. Nicholas Nicklebys far dør brått etter å ha tapt alle pengene sine i en dårlig investering. Nicholas, moren og den yngre søsteren Kate må gi opp sin komfortable livsstil i Devonshire, og reiser til London for å søke hjelp hos onkel Ralph. Ralph Nickleby er en hard og nådeløs forretningsmann, og han har ingen planer om å hjelpe sine slektninger. Dramatisert av Charles Lefeaux. Oversatt av Knut Hergel. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Odd Nilsen. Annonsering ved Nils Nordberg.
Kilde: nrk.no

Gjengangere av Henrik Ibsen (1955)

av

Hørespill etter et skuespill av Henrik Ibsen. Ibsens rystende oppgjør med alle gjengangere i oss selv og i vår tenkning står fortsatt sentralt i vår tid. Instruktør: Tormod Skagestad, teknisk regi: Erling Hille. Med Tordis Maurstad (Fru Helene Alving), Toralv Maurstad (Osvald Alving), Kolbjørn Buøen (Pastor Manders), Nils Hald (Snekker Engstrand) og Urda Arneberg (Regine Engstrand).
Kilde: nrk.no

De elendige av Victor Hugo (1970)

av

Hørespill i 15 deler, etter en roman av Victor Hugo. Beretningen om straffangen Jean Valjean som fordi han møter godhet, blir et nytt menneske, en aktet samfunnsborger og en kjærlig far. Like fullt jages han av den blinde, nådeløse rettferdighet i skikkelse av politiagenten Javert. Lagt til rette for radio av Herbert Grevenius. Oversatt av Knut Johansen. Musikk: Gunnar Sønstevold. Instruktør: Paul Skoe. Teknisk regi: Jan Erik Hoel, Sture Bakke og Aage Sandaker. Annonsering ved Jan Pande-Rolfsen.
Kilde: nrk.no

Den sorte tulipan av Alexander Dumas d.e. (1959)

av

Hørespill for ungdom i fire deler etter en bok av Alexandre Dumas d.e. På 1600-tallet i Nederland var tulipanløker enormt mye verdt. Stadig høyere priser og spekulasjoner førte til det berømte tulipankrakket i 1637. Tredve år senere utlyser byen Haarlem en konkurranse for blomsterdyrkerne. Den unge Cornelius van Baerle konkurrerer med sin nabo om å dyrke frem verdens første sorte tulipan. Dramatisert og instruert av Helge Reiss. Teknisk regi: Erna Hovlund. Sendt i Tolv – seksten.
Kilde: nrk.no

Julestue av Ludvig Holberg (1955)

av

Komedie av Ludvig Holberg. Gamle Jeronimus har en ung hustru, Leonora. Hun har en ivrig beundrer, Leander. De to kan vanskelig møtes alene, men om de får Jeronimus til å arrangere julestue, det vil si et juleselskap etter gammel tradisjon, kan de to unge møtes. I rollene hører vi blant andre Rolf Berntzen (Jeronimus), Randi Lindtner Næss (Leonora), Fritzie Koht (Magdelone, Jeronimus’ søster) og Gunnar Simenstad (Leander). Oversatt og instruert av Hans Stormoen. Musikk: Sigvald Thomsen. Teknisk regi: Greggar Asland. Stykket er skrevet i 1724. Originaltittel: “Jule-Stue”.
Kilde: nrk.no

Mannen som lærte å feire jul av Charles Dickens (1973)

av

En julefortelling av Charles Dickens. Gjerrigknarken Ebenezer Scrooge er ikke snill mot noen, ikke i julen engang – inntil gjenferd besøker ham en julenatt. Originaltittel: “A Christmas Carol”. I rollene hører vi blant andre Sverre Hansen (Scrooge), Gard Øyen (Fred), Helge Reiss (Bob Cratchit) og Eilif Armand (fortelleren). Bearbeidet for radio av Charles Lefeaux. Oversatt av Axel Amlie. Musikk: Maj og Gunnar Sønstevold. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen.
Kilde: nrk.no

Alice i eventyrland av Lewis Carroll (1986)

av

Hørespill for barn i åtte deler, etter Lewis Carrolls bok “Alice’s Adventures i Wonderland” (1865). Fritt bearbeidet for radio av Klaus Hagerup. Alice sitter ved elvebredden sammen med søsteren sin. Storesøster leser, og Alice kjeder seg. En hvit kanin som har veldig dårlig tid løper forbi. Hun løper etter kaninen inn i kaninhullet og faller seks tusen kilometer ned i jorda. Til en helt annen verden, befolket av det ene pussige vesenet etter det andre: fugler og mus som kan snakke, en dronte, den travle kaninen med klokke og vestlomme, kålormen, grimasjekatten, sjusoveren, Hattemaker Mathias, den forlorne skilpadda, nesten hele kortstokken med Hjerterdame – dronningen – i spissen, og mange, mange flere.
Kilde: nrk.no

Jane Eyre av Charlotte Brontë (1975)

av

Dramaserie i 7 episoder, basert på romanen av Charlotte Brontë. I et dramatisk handlingsforløp møter vi unge Jane, som i sin kjærlighet sprenger rammene for hva som ble regnet for sømmelig for en kvinne på 1800-tallet. Dramatisert for radio av Barbara Couper. Oversatt av Knut Johansen. Instruktør: Merete Skavlan. Teknisk regi: Sture Bakke. Musikk: Finn Ludt. Annonsering ved Jan Pande-Rolfsen.
Kilde: nrk.no

Jorden rundt på 80 dager av Jules Verne (1959)

av

Hørespill i 14 deler etter Jules Vernes roman “Le Tour du monde en quatre-vingts jours” (1873). Dramatisert av kanadieren Tommy Tweed, i Hans Heibergs oversettelse og med musikk hentet fra den danske radioversjonen. Den eksentriske men korrekte, uforstyrrelige engelske gentleman Mr. Phileas Fogg inngår et veddemål i Reformklubben i London: Han vedder 20 000 pund på at han skal kunne reise rundt hele jorden på åtti dager – mer nøyaktig på 1920 timer eller 115 200 minutter. 2. oktober 1872 legger han i vei sammen med sin nylig ansatte franske tjener Mr. Passepartout. I forrykende tempo går ruten over Suez, India, Kina, Japan, USA og tilbake til Europa, i et stadig mer desperat kappløp med den oppsatte reiseplanen. Fogg utsettes for stygge mistanker, forfølges av politiet, treffer en skjønn kvinne og redder henne, kommer i ildkamp med indianere og opplever i det store og hele eventyr av klassisk merke. Femti skuespillere medvirker i denne radiodramatiseringen. Vi møter Claes Gill som Phileas Fogg og Eilif Armand som Passepartout, og i hælene på de to Gisle Straume som Fix fra Scotland Yard, stadig i mangel på arrestordren han trenger for å pågripe Fogg på mistanke for bankran i London. Wenche Foss bekler rollen som den underskjønne prinsesse Aouda.
Kilde: nrk.no