Historisk

Guten med bronseøksa av Kathleen Fidler (1983)

av

Høyrespel for born etter ei bok av Kathleen Fidler. Handlinga går føre seg i og omkring steinaldergrenda Skara Brae for om lag tre tusen år sidan. Heime hos steinhoggaren og hovdingen for Skarastamma, Birno, er dottera Kali og sonen Brockan vakne. Dei ligg under saueskinna i steinsenga og høyrer på havsuset og fugleskrika. Denne dagen vil dei vasse ut til skjera med dei store albogeskjela som smakar så godt. Syskena finn så mykje skjel at dei gløymer å koma seg inn før tidevatnet kjem. Ein framand gut i ein underleg båt bergar dei, og dei trur at han er ein havgud. Men jamvel om Tenko, som han heiter, er eit vanleg menneske, kjem han frå ein stad der livet er annleis enn i Skara Brae. Han slår seg ned hos Skarastamma, men ikkje alle set pris på Tenko og idéane hans. Instruktør: Knut Andersen. Teknisk regi: Terje Hellem.
Kilde: nrk.no

Tre søstre av Anton Tsjekhov (1986)

av

Hørespill i to deler, etter et skuespill av Anton Tsjekhov. De tre søstrene Olga, Irina og Másja kjeder seg i den lille provinsbyen og lengter etter den spennende storbyen Moskva. Oversatt av Kjell Helgheim. Tilrettelagt og instruert av Gerhard Knoop. Musikk: Finn Ludt. Teknisk regi: Sture Bakke. Annonsering ved Nils Nordberg. Sendt i serien Tsjekhov - det muntre, alvorlige medmenneske.
Kilde: nrk.no

Sus i Sassafrasen av René de Obaldia (1975)

av

Et western-hørespill i tre deler av René de Obaldia. Ein kjærleg westernparodi om nybyggjaren Rockefeller og folka rundt ham. Ei heilt vanleg villvest-soge er det no likevel ikkje ... Omsett av Halldis Moren Vesaas. Omarbeidd og instruert av Kjell Haave. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Annonsering ved Svein Jarle Molnes. Original tittel: "Du vent dans les branches de sassafras".
Kilde: nrk.no

Fregattar i fjorden av Johannes Heggland (1973)

av

Hørespill for barn og ungdom i fem deler av Johannes Heggland. Handlinga er henta frå ufredsåra 1807-1814 - ei mørk og tung tid for landet vårt. Danmark-Noreg er i krig både med England og Sverige, og nordmennene må verje seg mot svenskane inne i landet og mot britane ute ved kysten. Instruktør: Per Christensen. Teknisk regi: Aage Sandaker. Sendt i Lørdagsteatret i Barnetimen.
Kilde: nrk.no

Gjøngehøvdingen av Carit Etlar (1959)

av

Hørespill i tre deler av Carit Etlar. Året er 1657 og Danmark har erklært krig mot Sverige. Gjøngene fra nord i Skåne står på Danmarks side i krigen. Dette er den spennende historien om krigshelten Svend Poulsen Gjønge, kjent som Gjøngehøvdingen, og hans oppdrag for kong Fredrik 3. av Danmark. Oversatt og dramatisert for radio av Kåre Bing. Instruktør: Barthold Halle. Teknisk regi: Paul Skoe. Sendt i Tolv - seksten.
Kilde: nrk.no

Mørklegging av Anders Bodelsen (1990)

av

Kriminalhørespill i to deler av Anders Bodelsen. Danmark 1944. Landet styres av den tyske okkupasjonsmakten og danske embetsmenn. Hvilke forbindelseslinjer er det mellom et mord og de ikke altfor oversiktlige frontlinjene i krigstidens København? Når Otto Baumann, eier og leder av filmselskapet Fønix, blir drept en mørkblendet kveld, er det mange som kan ha motiver for å sende ham ut av tiden. For Baumann var tyskvennlig de første årene, senere har han hjulpet jøder i sikkerhet og sabotører har fått bruke filmatelieret hans til skyteøvelser. Filmdirektøren hadde også en del personlige fiender. Men hvorfor er det umulig å oppdrive et bilde av ham? Oversatt av Arne Skouen. Instruktør: Paul Skoe. Teknisk regi: Øystein Halvorsen. Annonsering ved Kari Linjordet.
Kilde: nrk.no

Martins kamp av Poul Jeppesen (1965)

av

Hørespill for barn i tre deler skrevet av Poul Jeppesen. Handlingen foregår i en stasjonsby i Vest-Jylland noen år etter siste krig. En del dansker mente at det var galt av folk i motstandsbevegelsen å sette andres liv i fare ved provoserende handlinger. Martins far hadde deltatt aktivt i motstandsbevegelsen og var død etter et opphold i konsentrasjonsleir. Martin er kommet i konfirmasjonsalderen og han prøver nå å danne seg et bilde av sin far ut fra hva folk som kjente ham kan fortelle. Samtidig hender det ting i Martins liv som setter ham selv i vanskelige situasjoner. Selv om situasjonene er helt annerledes enn under krigen, viser det seg at de samme egenskaper som krevdes av faren, nå kreves av Martin. Oversatt av Finn Havrevold. Instruktør: Magne Bleness. Teknisk regi: Jan Erik Hoel og Ingrid Sahlin-Sveberg. Sendt i "Femmer'n" og i "Scene U". Annonsering ved Svein Jarle Molnes.
Kilde: nrk.no

Den sorte tulipan av Alexander Dumas d.e. (1959)

av

Hørespill for ungdom i fire deler etter en bok av Alexandre Dumas d.e. På 1600-tallet i Nederland var tulipanløker enormt mye verdt. Stadig høyere priser og spekulasjoner førte til det berømte tulipankrakket i 1637. Tredve år senere utlyser byen Haarlem en konkurranse for blomsterdyrkerne. Den unge Cornelius van Baerle konkurrerer med sin nabo om å dyrke frem verdens første sorte tulipan. Dramatisert og instruert av Helge Reiss. Teknisk regi: Erna Hovlund. Sendt i Tolv - seksten.
Kilde: nrk.no

Farlige hvetebrødsdager av Axel Kielland (1977)

av

Kriminalhørespill i fem deler, etter en spenningsroman fra annen verdenskrig av Axel Kielland. Handlingen er henlagt til Berlin-Wien-Jugoslavia-Hellas. Hovedpersonene en ung amerikansk kvinnelig journalist, Ann Dickson, og en staut svensk forretningsmann - Gösta Bergström, direktør for Svea-Stål, som den tyske rustningsindustrien er helt avhengig av. De møtes tilfeldig i en utbombet kjeller under et flyangrep i Berlin 1944, og inngår et strategisk visum-ekteskap alt dagen etter. Men en fryktet gestapist fatter mistanke, og det utvikler seg til en dramatisk flukt gjennom det krigsherjede Europa - inkludert en rekke fornøyelige køpenickiader - i forsøket på å komme hjem i sikkerhet. Den norske journalisten og dramatikeren Axel Zetlitz Kielland (1907-63), sønnesønn av Alexander L. Kielland, skrev boken "Farlig smekmånad" (1945, norsk utg. Farlige hvetebrødsdager, 1946) som flyktning i Sverige under krigen, og den er blitt en klassiker i spenningsgenren. Dramatisert og instruert av Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Jan Erik Hoel. Annonsering ved Anne Grete Bangsund.

Men at det skulle hende her av Ebba Haslund (1990)

av

Hørespill i sju deler, fra Norge under krigen. Basert på siste del av erindringsboken "Som plommen i egget" av Ebba Haslund. For en stor del handler det om hennes krigsopplevelser, men de er samtidig allmenne, og fanger en flik av dagliglivet under okkupasjonen. Instruktør: Paul Skoe. Teknisk regi: Øystein Halvorsen. Musikk: Stein Eide. Annonsering ved Nils Nordberg.
Kilde: nrk.no

Et griseliv av Athol Fugard (1995)

av

Hørespill av Athol Fugard, oversatt av Kyrre Haugen Bakke. Pavel Navrotskij bor i grisebingen. Det har han gjort i nesten 40 år, siden Den annen verdenskrig. Da deserterte han fra den sovjetiske hæren. Hustruen bor som "enke" i deres felles hus, og ingen, bortsett fra de to, vet sannheten om Pavel. Instruktør: Jarl Emsell Larsen. Teknisk regi: Anna Carine Mostad. De som er med: Per Jansen (Pavel), Jorunn Kjellsby (Praskovja).
Kilde: nrk.no

Fredsfiender av Bjørn Høvik (1995)

av

Hørespill for barn i tre deler av Bjørn Høvik. Et bestillingsverk for Barnetimen. Året er 1945 og det er frigjøringstid i Norge. Men ikke alle opplever denne tiden like fantastisk. Halvors far blir fengslet fordi han har vært nazist under krigen. Halvor og moren flytter ut på landet til et sted ingen kjenner dem. Her møter Halvor Marit og Ivar. Marits far ble skutt av tyskerne under krigen, og faren til Ivar var med å arrestere nazistene. Vi følger 11-12-åringene frem til sommeren 1946.
Kilde: nrk.no

Møte ved milepelen av Sigurd Hoel (1979)

av

Hørespill i seks deler, basert på Sigurd Hoels roman fra 1947. Hvorfor ble noen mennesker landssvikere under 2. verdenskrig? Fortellingens "Jeg" stiller sitt hus til disposisjon for motstandsbevegelsen. Indregård heter en slik "leieboer". Han trenger noen å snakke med, og slik settes de i gang, "Jeg"'s egne tanker: Hvorfor ble folk landssvikere? Hans Berg, en felles studiekamerat av de to, er nå nazist. Litt for mange fra denne kretsen - fattige bondestudenter - er blitt nazister. Hvorfor? Finnes det noe felles trekk som kan forklare at de havnet på den gale siden? En slik forklaring leter "Jeg" etter. Forsøkene på å finne et mønster lykkes bare måtelig, men underveis søker han helt tilbake til Kristiania i begynnelsen av 20-årene. Tre kjærlighetshistorier opplever "Jeg" dette året. En av dem kommer til å prege ham for resten av livet. Og for Hoel er dette et poeng: Alle personene i fortellingen preges av, og styres av, ting som har hendt lenge før krigen. Et annet poeng: Forskjellen på den foraktede svikeren og "Den plettfrie" er kanskje ikke så stor, ikke så selvfølgelig som mange vil ha det til. Vår helt betrakter NS-folk med uforsonlighet og avstand. Men hans syn gjennomgår en forandring når han tar skrittet fra iakttaker til deltaker: Han sendes til en småby for å avsløre en angiver. Det han opplever før og etter han blir arrestert av Gestapo, tvinger ham til å se seg selv, sin egen fortid og sin egen samtid med nye øyne. Det bringer spørsmålet om skyld i et annet lys.
Kilde: nrk.no

Olav og Ingunn av Sigrid Undset (1988)

av

Hørespill i syv deler av Per Bronken, etter Sigrid Undsets roman "Olav Audunssøn i Hestviken" fra 1925. Historien strekker seg over 10 år - slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet - og handler overordnet om Olav og Ingunns dramatiske kjærlighetshistorie. Det starter med en ættefeide, som ender med et drap. Drapet hevnes og Olav må i landflyktighet. Hjemme sitter Ingunn og venter trofast. Når det omsider ser ut til at alt skal ordne seg, skjer det nye politiske omveltninger som får betydning for deres forhold.
Kilde: nrk.no

Et lys som av tusen soler av James Follett (1976)

av

Kriminalhørespill i tre deler av James Follett. Teknothriller fra den kalde krigen. Ubåten Cerberus er på tokt minst 1000 meter under havet ved kysten av Nord-Sibir. Cerberus er i hovedsak styrt av datamaskiner, og eneste sambandsledd er satelitten Cassandra. Oversatt av Per A. Hartun. Instruktør: Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Jan Erik Hoel. Annonsering ved Jorunn Hope.
Kilde: nrk.no

Lev farlig av Axel Kielland (1987)

av

Kriminalhørespill i fire deler etter en roman av Axel Kielland. Handlingen er lagt til høsten 1942 og nazistene forbereder sin aksjon mot de norske jødene. Den unge, velstående Oslo-mannen Dick Holt blir tvunget til å ta et standpunkt. Dramatisert for radio og instruert av Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Jan Erik Hoel. Annonsering ved Jan Pande-Rolfsen.
Kilde: nrk.no

Tordenshow av Barthold Halle (1981)

av

Uhistorisk hørespill i tre deler, skrevet og regissert av Barthold Halle. Peter Wessel Tordenskiold, Norges nasjonalhelt fra den store nordiske krig, er mannen vi følger. Han som aldri nølte. Verken overfor kaperne, kvinnene eller kommandantene. Serien bygger på Halles scenestykke som gikk på Oslo Nye Teater for noen år siden.
Kilde: nrk.no

Norgesreisen av Bjørn Høvik (1993)

av

Hørespill av Bjørn Høvik. Sommeren 1945 var det mye som kom frem i lyset. Gjemt bort i en låve kunne det f.eks. stå en bil. Men hva hjelper det å ha lyst til å se seg om i det frigitte landet, hvis man ikke kan kjøre? Naboen derimot har sertifikat. Men han har ikke vært på riktig side under okkupasjonen. Er det likevel noen mulighet for samkjøring? Instruktør: Anne-Karen Hytten. Teknisk regi: Arne Barca. De som er med: Joachim Calmeyer (Forteller), Trond Brænne (Karl), Hilde Olausson (Gerd), Liv Bernhoft Osa (Else), Bjørn Skagestad (Even), Nils Jørgen Kaalstad (Finn), Magnus Hol Skjeggstad (Trond). Ellers medvirker: Oda Schjøll, Arnhild Litlere, Andreas Gisholt Gustavsen, Siri Rom, Christer Nilsen og Christian Barmen.
Kilde: nrk.no

Måkespisere av Cecilie Løveid (1982)

av

Et hørespill av Cecilie Løveid. Bergen, like før og under 2. verdenskrig. Kristine Larsen er "fjorten, femten, seksten år og går med regninger, har stygge støvler, men har pene ben". Hun har også en drøm om å bli skuespiller, og skriver brev til teatersjefen. Men drømmens motsetning er virkeligheten, og livets teatersjefer lar en vente ... I rollene hører vi blant andre Trude Birkelund (Kristine), Eilif Armand (far) og Helge Jordal (Olsen). Musikk: Synne Skouen. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Anne Lise Indrefjord og Odd Gjøstein Dahle. Annonsering ved Arnhild Skre. Måkespisere var Løveids gjennombrudd som ikke-prosaist og vant Prix Italia i 1983.
Kilde: nrk.no

Tyskertøs av Willy Ustad (1995)

av

Av Willy Ustad. Trondheim, 7. mai 1945. Folk flest jubler over tyskernes kapitulasjon. Lea Karlsbru jubler ikke. Hun har gjemt seg på et loft for å føde - barnet til en tysk soldat. I rollene hører vi blant andre Ingunn Beate Øyen (Lea), Elisabeth Matheson (Berit) og Anitra T. Eriksen (Dora). Dramatisert og bearbeidet av Tine Thomassen. Instruktør: Nils Nordberg. Teknisk regi: Tormod Nygaard.
Kilde: nrk.no