Drama

Tilbake til Tuengen allé av Per Schreiner (2005)

av

Sverre er en mann i sin beste alder. Han har svømmebasseng, nesten voksne barn, og en villa i Tuengen Allé. Og så har kan kona si, Gerd. En dag skjer det forferdelige. Han havner i en bilulykke og våkner opp på sykehus. Han er helt klar i hodet, men kan ikke røre seg. Han er tørst. Han blir tilbudt pupp. Lille nyfødte Håkon er sjanseløs i forsøkene på å fortelle at han er Sverre – fanget i et spedbarns kropp. Men det skal ikke stå på innsatsen. Sverre har nemlig dårlig tid. Han må tilbake til Tuengen Allé for å fortelle det hele. Han må hjem. Til Gerd.

Drama av Per Schreiner med Ingar Helge Gimle i hovedrollen som Sverre.
Kilde: nrk.no

Den brysomme mannen av Per Schreiner (2003)

av

En mann går av bussen på et sted påfallende lik Oslo: “Alt var velkjent, men ikke helt likt byen jeg vokste opp i. Et stykke unna så jeg en brannstasjon. Samme bygget, samme plassen, men trærne foran var plasset annerledes og når jeg så nøye etter, var bygget høyere en jeg kunne huske. Vi kjørte av fra hovedveien og inn i forstadsstrøket…” Vår mann er ventet. Han kjenner seg ikke helt igjen, men får utdelt et hjem og en jobb.

Alt er pent og fredelig. Ingen føler smerte. Det er ro og fordragelighet. Men en dag begynner han å se igjen folk han tidligere har kjent – men som nå er døde.

Drama av Per Schreiner. Musikk: Terje Johannesen. Produsent og dramaturg: Helge Andersen. Lyddesign: Erki Halvorsen. Regi: Line Rosvoll. Med Jørgen Langhelle i hovedrollen som Andreas Davanger.
Kilde: nrk.no

Copenhagen av Michael Frayn (2003)

av

Michael Frayns prisbelønte drama om de to fysikerne Heisenberg og Bohr, som var med å legge grunnlaget for utviklingen av atomvåpen, har gått sin seiersgang over verden. I Oslo ble stykket spilt på Thalia Teater i 2002 med et stjernelag i rollene. Her i Radioteatrets oppsetning fra 2003, med de samme skuespillerne og den samme instruktøren.

Midt under 2. verdenskrig reiser den tyske atomfysikeren Werner Heisenberg til det okkuperte Danmark for å treffe sin venn og kollega Niels Bohr. Hva er det Heisenberg har å si som er så viktig at han setter begges liv på spill? Ønsker han informasjon om de alliertes atombombeprogram? Eller vil han hindre at de to sidene utvikler atombomben? Bohr og hans hustru Margrethe finner ingen svar. Ikke engang når de alle er døde og ingen lenger kan skades eller bli forrådt.

Heisenberg var ansvarlig for tyskernes forsøk på å utvikle en atombombe, og man antar derfor at besøket var politisk og faglig motivert for å få verdenskjente Niels Bohr til å delta i dette arbeidet.
Radioteatrets oppsetting, med de samme aktører som på scenen, er til glede for alle som har sans for ordet, tanken og livsnære etiske dilemmaer.
Kilde: nrk.no

Sonen av Jon Fosse (2002)

av

Innst i en fjord der mørket rugar sit faren og mora og ser på det siste lyset i bygda, det hos naboen. Dei lengtar etter at sonen skal komme på besøk. Det er lenge sidan sist. Korleis har han det? Kva har han gjort? Same kva, ein son er ein son. Naboen kjem med bussen frå byen og har sprit og sonen med seg. Naboen meiner å vite at sonen har site inne. Sonen blir sint. Naboen døyr og det siste lyset med han. Sonen reiser og faren og mora har berre mørket der ute å sjå på.

Eit lyddrama av Jon Fosse. Med: Liv Bernhoft Osa (mora), Trond Brænne (faren), Ole Johan Skjelbred-Knutsen (sonen) og Nils Sletta (naboen). Inspisient: Helga Hem. Produsent: Helge Andersen. Lyddesign: Tormod Nygaard. Regi: Morten Cranner.
Kilde: nrk.no

Liv av Jon Fosse (2002)

av

Liv har et spebarn, en leilghet, et liv hun skal håndtere. Da hun skal kaste søppel i søppelsjakten låser hun seg ute og barnet inne. Situasjonen overmanner henne. Hun går ut i dagen for å finne en vaktmester og hjelp. Hun avspores og fjerner seg mer og mer fra barnet. Hun ser ham for seg der han ligger og skriker alene, men hun er uten evne til å mestre situasjonen, til å mestre livet sitt.

Skuespilleren Trine Wiggen har bearbeidet Jon Fosses andre roman, “Stengd gitar” fra 1985, til en monolo, først for scenen og så for Radioeatet. Hun spiller selv Liv.
Kilde: nrk.no

Nokon kjem til å komme av Jon Fosse (1999)

av

Dei er eit par, Ho og Han. Dei drar langt frå byen og ut i skogen. Dei har kjøpt seg eit nytt hus, og er åleine. Saman. Dei har dratt frå byen for å vera åleine. Saman. Men frå fyrste stund dei kjem til huset kjenner dei at nokon kjem til å komme. Dette uroar dei meir og meir, til det viser seg at nokon faktisk kjem. Dei er ikkje åleine meir. Nokon har kome.

Eit lyddrama av Jon Fosse. Med: Øystein Røger (han), Hildegun Riise (ho) og Jørgen Langhelle (mannen). Inspisient: Ragnhild Granlund. Produsent: Else Barratt-Due. Lyd: Tormod Nygaard. Regi: Morten Cranner.
Kilde: nrk.no

Brand av Henrik Ibsen (1999)

av

Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt er folkeeie, spilt på teatre over hele verden. Brand, som han skrev året før, er langt fra så folkekjært. Denne opprørske unge presten som krever alt og går løs på hulhet og halvhet rundt seg, er kanskje ikke så lett å like. Men Brand er på mange måter et voldsommere og derfor mer rystende menneskelig dokument. Radioteatret har ville hente fram både ømheten og lengselen i denne teksten – vise den sammensatte Brand, en mann man kan bli glad i. Han er også svært sårbar og belastet. Han har kraft, vilje og drømmer til å bli noe stort – men også med en sårbarhet og noe ødelagt som driver ham inn i undergangen.

Teksten er så ufattelig rik at det å gå inn i den ryster oss, skremmer oss, løfter oss. Det finnes dem som hevder at Brand er et bedre skuespill enn Peer Gynt. Det er ikke sikkert at de tar feil.

Et hørespill i fire deler, etter et dramatisk dikt av Henrik Ibsen (1866). Bearbeidet for radio av Carl Henrik Grøndahl i samarbeid med Arne Barca og Steinar Berthelsen. Lyd: Arne Barca. Regi: Steinar Berthelsen. Musikk: Åsmund Feidje.
Kilde: nrk.no

Hærmennene på Helgeland av Henrik Ibsen (1999)

av

Eirik Blodøks styrer i Norge. Den navngjetne vikingen Sigurd søker ly for uværet på kysten av Helgeland. Her møter han Ørnulf som er kommet for å oppsøke Gunnar, Sigurds fosterbror. For fem år siden røvet Sigurd og Gunnar med seg Ørnulfs datter Dagny og fosterdatteren hans, Hjørdis. Nå vil Ørnulf ha bot eller hevn for møyeranet.

Og her starter handlingen i Henrik Ibsens «Hærmennene på Helgeland», et blodmettet drama fra vikingtiden, en saga om sterke mennesker og sterke konflikter, om vilje og avmakt, om krevende kjærlighet og kompromissløst hat, om kamp og hevn og voldsom død. Den sentrale personen er den stolte, trolldomskyndige Hjørdis, som var eslet til å svinge sverdet i kampens hete, men som blir et offer både for mennenes æreskodeks og for sin egen ubøyelige natur.

Henrik Ibsens sagaskuespill fra 1858. Her i Radioteatrets oppsetning fra 1999, språklig bearbeidet, tilrettelagt for radio og instruert av Nils Nordberg. Musikk: “Rain”. Lyd: Jan Erik Hoel. Produsent: Helge Andersen. Inspisient: Gjertrud Helland.
Kilde: nrk.no

Peer Gynt av Henrik Ibsen (1997)

av

Peer Gynt – en bondegutt fra Gudbrandsdalen – jeger, skrønemaker og unnalurer. Alt som er sterkt og stort, forteller han at han har gjort. På mange måter er Peer Gynt et hørespill. Ibsen selv trodde ikke det kunne oppføres på en teaterscene. Han skrev rundt 60 dyreslag inn i teksten – apekatter, hester, fugler – drømmer og fantasier, flukt og forferdelse. I et så tett, intimt og fantasieggende medium som radio, kan nye sider av Ibsens dramatiske dikt komme til sin rett. Det er som om vi har hørt den gode Henrik insistere på at vi nå må bruke krefter og evner på å lage en moderne radiotolkning av hans mesterverk.
Vi anbefaler: Hvis du kan – lytt i stereo! Og aller helst med øretelefoner. Da håper vi du kan høre Henrik Ibsen puste, frese og fryde seg.
Kilde: nrk.no

Blått til pike av Katie Campbell (1996)

av

Hørespill av Katie Campbell, oversatt av Inger Gjelsvik og Bjørn Alex Herrman. Anna skal ha barn. Hun er enslig. Faren til barnet er gift med en annen, så hvem skal da være rollemodell for gutten, hvis det blir en gutt? Hvordan skal Anna lære ham å tisse, for eksempel. Kanskje han blir homoseksuell? Hvem tar ham med på fotballkamper og lærer ham om datamaskiner og biler og sex? Annas eksmann Matt? Og hva skal de si til Annas katolske farmor? Instruktør: Nicolay Lange-Nielsen. Teknisk regi: Arne Barca. De som er med: Kristin Kajander (Anna), Tina Hartvig (Lucy, Annas yngre søster), Morten Røhrt (Matt, Annas eksmann), Kirsti Grundvig (Marsha, venninne), Gro Solemdal (Pat, venninne), Marie Louise Tank (Annas mor), Svein Erik Brodal (Annas far). Ellers medvirker: Kalle Øby, Maria Toming, Knut Haugmark og Sossen Krohg.
Kilde: nrk.no

Kvartett av Stephen Clark (1996)

av

Kvartett av Stephen Clark, oversatt av Per-Anders Gerhardsen. En engelsk strykekvartett opplever sin store sjanse. De skal få spille i Purcell Room i London. I løpet av et par dager før konserten blir vi kjent med kvartettens to kvinner og to menn, som med sine ulike ståsted kjemper og krangler med seg selv, hverandre og musikken. Et det mulig å oppnå karriere som profesjonell musiker, hvis man samtidig må inngå kompromisser? Instruktør: Åsmund Feidje. Teknisk regi: Tormod Nygaard. De som er med: Gisken Armand (Jayne), Ingunn Beate Øyen (Susan), Bjarte Hjelmeland (Clive), Kåre Conradi (Peter).
Kilde: nrk.no

Tom av Trond Brænne (1996)

av

Hørespill av Trond Brænne. Tom er en gutt med store psykiske problemer. De springer ut av en smertefull opplevelse under krigen i hjemlandet. Denne har han fortrengt. Bare om han blir i stand til å huske den, kan han kanskje mestre den. Eller må han ta et oppgjør med seg selv… Hva om han er lykkelig i den tilværelsen han skaper for seg selv – bør man da tvinge ham til å innse at alt er oppdiktet, en ny virkelighet laget i hans tanker? Instruktør: Steinar Berthelsen. Teknisk regi: Erki Halvorsen. De som er med: Kåre Conradi (Tom), Knut Risan (Will), Bjarte Hjelmeland (Slegga), Frøydis Armand (Molly), Erik Øksnes (Keisern), Lene Bragli (Maria), Henrik Mestad (Rich), Hanne Lindbæk (Victoria). Ellers medvirker: Lars Erik Holter og Robert Skjærstad.
Kilde: nrk.no

Natten i Kigali av Karl Hoff (1996)

av

Hørespill av den norske dramatikeren Karl Hoff. Elisabet spiller inn kassetter med historien om hva som skjedde da hun var fjorten år, og sender dem til sin mor. Historien er et sjokk for moren, men den forklarer hvorfor Elisabet rømte den gangen, og hvorfor hun har holdt seg borte i så mange år. Instruktør: Lubo Mauer. Teknisk regi: Arne Barca. De som er med: Anne Krigsvoll (Datteren), Kari Simonsen (Moren), Svein Erik Brodal (Faren), Hans Jacob Sand (Sønnen), Rolf Arly Lund (Hans), Roy Bjørnstad (Presten), Kalle Øby (Ivar), Renata Mauer (Flyvertinnen), Hilde Vernli Hansen (Datteren, 14 år), Tobias Berthelsen (Sigurd).
Kilde: nrk.no

Søster Midnatt av Staffan Valdemar Holm (1995)

av

Hørespill av Staffan Valdemar Holm. Oversatt av Kyrre Haugen Bakke. Alle er ute etter søster Midnatt, pleiehjemmets ensomme barmhjertighetsengel med sprøyte og vaskefat. Og med sin følsomhet, sin mangel på profesjonelt panser, brytes hun sakte ned av presset, av sine nattlige konfrontasjoner med mennesker som opplever livet bare som en kunstig forlenget pine. Skal hun gi etter? Bør hun gi etter? Historien om Gitte er tragisk og provoserende. Den er grotesk, alvorlig, men har også humor. En morbid humor som gjør avmaktens desperasjon skremmende tydelig. Avmaktsfølelsen i møtet med et omsorgssystem som gjør noen historieløse og omsorg så vanskelig, som gjør at andre mister sin verdighet og derved evnen til selv å opptre verdig. Instruktør: Catrine Telle. Teknisk regi: Anna Carine Mostad. De som er med: Lene Bragli (Sykepleierstudent Gitte), Bab Christensen (Fru Wittmann), Tom Tellefsen (Olsen), Per Theodor Haugen (Severin), Marit Andreassen (Solveig), Roar Kjølv Jenssen (Lars).
Kilde: nrk.no

Ensomhetens øy av Erling Pedersen (1994)

av

Et hørespill om ordets makt og avmakt av Erling Pedersen. Året er 1688. Griffenfelds 18 år lange arrest på Munkholmen går mot en slutt. Han er gammel og ved dårlig helse, delvis rasende og delvis sutrende over sin skjebne. I minnene lever han opp igjen sin egen storhetstid, mennesker han har kjent og situasjoner han har vært i, hans nære vennskap med Ulrik Frederik Gyldenløve og Christian V. Og hans fall. Erling Pedersen fanger Peder Griffenfeld (1635-1699) i spennet mellom minnene om den gang og nå. Vi får et gripende portrett av Griffenfeld og et fengslende innblikk i en viktig historisk epoke for Norge/Danmark. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Sture Bakke. Inspisient: Gjertrud Helland. I rollene hører vi blant andre: Kai Remlov (Peder Schumacher / Griffenfeld), Bab Christensen (Maria, hans mor), Lasse Lindtner (Ulrik Frederik Gyldenløve) og Erik Hivju (Christian V).
Kilde: nrk.no

Henning Torp skal finne faren sin i Amerika av Trond Brænne (1993)

av

Hørespill av Trond Brænne. Året er 1962. Vi befinner oss på Bjerkodd, et lite tettsted i Norge. Et sted der alle vet alt om alle, og der alle tier om det som ikke passer. Henning Torp, 18 år, er en naiv, ung gutt. Han vokser opp sammen med sin mor. Faren er død, får han vite. Men Henning famler etter et holdepunkt i tilværelsen, og på sin egen måte bretter han til side lag etter lag i den fortielsen som alle engang ble enige om. Henning vil vite hva som er sant. I rollene medvirker: Geir Kvarme (Henning Torp), Andreas Kolstad (Tom), Unni Evjen (mor) og Erik Øksnes (Kikki). Instruktør: Steinar Berthelsen. Teknisk regi: Sture Bakke og Tove Olstad.
Kilde: nrk.no

God morgon, Yshilet av Pål Sundvor (1992)

av

Ei sann historie frå USA er bakgrunnen for høyrespelet om Mary, 26år, dømd til døden for drap. Framtida hennar er den elektriske stolen. Fortida er eit liv som tjuv, narkoman og kvit hore. Men Mary er indianar, cherokee, ætling av eit høgtståande kulturfolk, som lik henne blei røva, valdteke og utbytta av den kvite mann. Og på si vandring i dødsskuggens dal møter Mary stien attende, mot opphav og identitet, mot det som gir både livet og døden ei ny meining.

Av Pål Sundvor. Lagt til rette og instruert av Nils Nordberg. Teknisk regi: Kjetil Hansen. Inspisient: Tove Britt Olstad.
Kilde: nrk.no

En bryllupsnatt av Gustav Wied (1992)

av

Ingredienser: Et brudepar vi aldri treffer, et barn, en gal bestemor. Og dertil Gustav Wieds netthendte håndverk når det gjelder langsomt å avsløre hva som skal skje. Den grøssende historien ble skrevet av den danske satirikeren Gustav Wied i 1892 og er oversatt og tilrettelagt for radio av Rigmor Ottho. Instruktør: Lise Fjeldstad. Teknisk regi: Jan Erik Hoel. Med: Bab Christensen (bestemor), Marit Barth (Anna) og Julie Øksnes (Martine). Annonsering ved Tove Britt Olstad. Stykket vakte i sin tid så stor uvilje, at det ble pepet ut på premieren.
Kilde: nrk.no

Juleinnkjøp av Arthur Schnitzler (1989)

av

Hørespill av Arthur Schnitzler. “Vet man om høsten hvem man vil gi noe til jul?” sier Anatol til fru Gabriele. De har møtt hverandre i juletravelheten. I Wien anno 1900. Slik svarer i alle fall den unge levemannen fra overklassen når fru Gabriele, hans tidligere svermeri, vil vite hvem som nå er den heldige. Og skal motta gaven. Arthur Schnitzler – en dreven dramatiker og menneskekjenner – leker elegant med sine to personer og sine replikker. Han vet også meget vel hva han mener om de to. Enakter fra syklusen “Anatol” (1893). Oversatt av Carl Fredrik Engelstad. Instruktør: Kjetil Bang-Hansen. Teknisk regi: Øystein Halvorsen. De som er med: Nils Vogt (Anatol), Ragnhild Hilt (Gabriele). Annonsering ved Kari Linjordet.
Kilde: nrk.no

Fortuna av Alexander Kielland (1988)

av

Hørespill i fem deler, basert på romanen med samme tittel av Alexander Kielland og litt på “Gift” fra 1883. Handlingen utspiller seg parallelt i tre familier – en i sosieteten, en i småborgerskapet og en i arbeiderklassen. Professor Løvdahl blir betrodd stillingen som leder for “Fortuna”. Hele byen er i et febrilsk økonomisk oppsving, men det hviler på sviktende forutsetninger – og spekulasjonene ender med knall og fall for hele samfunnet. Vi opplever både menneskelig svakhet og styrke, egoisme og solidaritet. Dramatisert av Per Bronken etter et utkast av Arne Thomas Olsen. Instruktør: Per Bronken. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Annonsering ved Nils Nordberg.
Kilde: nrk.no

O jul med din glede av Fay Weldon (1987)

av

Hørespill av Fay Weldon. Her møter vi Fay Weldon fra en mildere side enn den mange vil kjenne fra før. Likevel mangler ikke brodden i dette hørespillet om to som har gått fra hverandre for flere år siden, men nå møtes igjen – mens datteren deres er midt oppe i innøvingen av skolens årlige juleforestilling. Oversatt av Johan Fillinger. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Sture Bakke. De som er med: Pia Borgli (Cynthia), Christina Stensrud (Miranda), Kim Haugen (Colin), Marit Bolling (Mrs. Ruddy), Solfrid Heier (Mrs. Taylor), Andreas Kolstad (Jack), Knut Risan (Mr. Watson), Lillian Lydersen (Helsesøster), Tonje Eilertsen (Et barn). Ellers medvirker elever fra Marienlyst skole. Annonsering ved Unn Vibeke Hol.
Kilde: nrk.no

Dritflaks av Erling Pedersen (1987)

av

Lucky og Proffen er kamerater. De forelsker seg i samme jente. Kjærlighet kan føre til sjalusi – høstmørke og bilkjøring til ulykker – hvis en ikke har dritflaks. En skjebnesvanger biltur får konsekvenser for dem alle.

Blant de medvirkende: Per Schaaning (Lucky), Tore Nysæther (Per Olav) og Unni K. Skagestad (Lissa).
Av Erling Pedersen. Regissør: Catrine Telle. Teknisk regi: Odd Gjøstein Dahle.
Kilde: nrk.no

Kreditorer av August Strindberg (1987)

av

Et hørespill etter et stykke av August Strindberg. Skuespillet har blitt kalt en ekteskapstragedie med et monomant angrep på kvinnen. Og det hevdes at det er preget av at Strindbergs ekteskap med Siri von Essen var i ferd med å bryte sammen. Tekla, kvinnen i stykket, blir nådeløst utlevert som et polygamt, lystent kvinnedyr, en vampyr som suger ut menns sjeler for siden å betrakte dem som ubehagelige kreditorer. Men når vi har lært de to mennene i stykket å kjenne, sveklingen Adolf og sadisten Gustav, forstår vi kanskje litt mer hvordan Tekla er blitt som hun er. I rollene: Joachim Calmeyer (Gustav), Ståle Bjørnhaug (Adolf) og Mona Jacobsen (Tekla). Oversatt av Axel Kielland. Dramatisert og instruert av Otto Homlung. Teknisk regi: Erik Halvorsen.
Kilde: nrk.no

Purpose av Bjørn Høvik (1987)

av

17. mai, barnetog og korpsmusikk. Hvem vet hva som ligger bak skolekorpsenes rene eller falske toner – av idealisme, tombola, intriger og basarer. En ambisiøs skolekorpsdirigent får bryne seg på drabantbyens virkelighet. Hørespill av Bjørn Høvik, regissør er Kyrre Haugen Bakke, teknisk regi er ved Odd Johan Nilsen, inspisient er Turid Ormberg. Sendt første gang 17. mai 1987. I rollene finner vi: Svein Tindberg (Sandemo), Anne Nyutstumo (Fru Veiland), Finn Schau (Korneliussen), Henny Moan (Fru Berg), Hildegunn Riise (Fru Olsen), Jan Erik Aune (Åsheim), Lise-Lotte Folgene (Fru Korneliussen), Anne Kokkin (Marit), Thor Åmodt (Stevnespeaker), Kjetil Strømme (Ola).
Kilde: nrk.no

Flipper av Brynjar Aa (1987)

av

Hørespill av Brynjar Aa. Flipper er et spill, nå også et hørespill. Og ikke minst en person; en rotløs, livfull og usikker 17-åring som er opphengt i Beethoven og ellers brauter seg fram mellom gleder og nederlag. Instruktør: Kyrre Haugen Bakke. Teknisk regi: Odd Asbjørn Ekseth. Med: Terje Strømdahl (Flipper), Lillian Lydersen (Moren), Erik Hivju (Faren), Hallvard Lydvo (Jens), Hilde Olausson (Inger), m.fl. Stykket vant Nordisk Hørespillpris for 1987-1988. Annonsering ved Ragnhild Nygaard.
Kilde: nrk.no

Over til rødt av Vivi Schøyen (1986)

av

Mia, hjemmeværende husmor, har alltid vært dominert av mannen sin. Da han forlater henne for en annen, blir hun så ulykkelig at hun ikke ønsker å leve lenger. Det gjør hun imidlertid, og dét i den grad at hun blir en ganske annen enn den han forlot.

Av Vivi Schøyen. Instruktør: Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Bjørn Larsson og Jan Erik Tørmoen. I rollene medvirker bl.a.: Bab Christensen (Mia), Ellen Horn (Irmelin) og Helge Reiss (Robert Mørk).
Kilde: nrk.no

Mellomlanding av Herbjørg Wassmo (1985)

av

To unge mennesker som ikke er modne for det, får et barn sammen. Deres veier skilles allerede før barnet er født. De lever nye liv på hver sin kant, men tilfeldigvis møtes de igjen etter mange år. Har følelsene endret seg?
Skrevet av Herbjørg Wassmo, instruktør er Knut Andersen, teknisk regi ved Odd Johan Nilsen.
I rollene møter vi: Hun (Maryon Eilertsen), Han (Rolf Arly Lund). Ellers medvirker Jannik Bonnevie, Vibeke Lundquist og Knut Andersen. Sendt i Radioteatrets sommerserie: Forelskelse med variasjoner.
Kilde: nrk.no

Gjøgleren av Bernt Kristian Børresen (1985)

av

Forelskelse kan være så mangt, den kan f.eks. også gjelde ens egen person. Også i dette hørespillet er nok en kvinne inne i bildet, men for hovedpersonen – en amatørgjøgler som ønsker å gjøre spranget over i de profesjonelles rekker – er det nok likevel han selv som er den stadige hovedperson. Sendt i Radioteatrets sommerserie: Forelskelse med variasjoner.
Kilde: nrk.no

En øy av galskap av Bjørg Vik (1985)

av

Et hørespill av Bjørg Vik. To mennesker forelsker seg og rives ut av den normale virkelighet: “Og dette innlater vi oss på – frivillig? Eller gjør vi ikke det? Er det en hellig ild, en galskapens rus?”. Musikk: Finn Ludt. Instruktør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Aage Sandaker. Annonsering ved Kari Linjordet. Med: Joachim Calmeyer (Stefan) og Katja Medbøe (Anni). Musikken ble spilt av Merete Olsen. Sendt i Radioteatrets sommerserie: Forelskelse med variasjoner.
Kilde: nrk.no

Møte i mai av Erling Pedersen (1985)

av

Desperat av hverdagens trivialiteter og av død forelskelse drar en gift kvinne, ennå ung, på vift. Og på vift viser det seg at flere er, blant dem han hun gir seg i lag med på hotellbaren. Kan han gi ekteskapet hennes nytt innhold?

Av Erling Pedersen. Instruktør: Erik Lassen. Teknisk regi: Bjørn Larsson og Jan Erik Tørmoen. Sendt i Radioteatrets sommerserie: Forelskelse med variasjoner.
Kilde: nrk.no

Du er bare forelsket av Øyvind Gjengaar (1985)

av

Drama av Øyvind Gjengaar. Instruktør: Alf Nordvang. Sendt i Radioteatrets sommerserie: Forelskelse med variasjoner.

Det skulle passe å begynne denne serien med et hørespill som prøver å si noe om hva forelskelse er. Utgangspunktet er hvordan ord kan ha ulikt innhold på forskjellig språk, slik det kommer fram i norsktimer for utenlandske elever. Høres det tørt og teoretisk ut? Kanskje. Men likevel har Gjengaar greid å gi stykket sitt en lett og sommerlig form.
Kilde: nrk.no

Kvitt eller dobbelt av Lars Saabye Christensen (1984)

av

Hørespill av Lars Saabye Christensen, lagt til et ungdomsmiljø i Oslo i Beatles-perioden. En lørdagskveld med foreldre, lillesøster og “Kvitt eller dobbelt” på TV – eller klassefest med muligheter for kontakt med den utkårede? Livet byr på vanskelige valgsituasjoner, men dette er ikke en av dem, synes Herman, som går i første klasse på videregående. Handlingen utspiller seg på Beste Vestkant, eller i alle fall Nest Beste, i Oslo 1966. Instruktør: Kyrre Haugen Bakke. Teknisk regi: Arne Barca. Med: Per Christian Ellefsen (Herman), Arne Aas (faren), Helen Brinchmann (moren), Hege Schøyen (Unni) m.fl. Annonsering ved Kari Linjordet.
Kilde: nrk.no

Elin besøker seg selv av Øyvind Gjengaar (1983)

av

På kirkegården kommer unge Elin i prat med Armand, en eldre herremann. Samtidig som de vandrer sammen innover kirkegården, bringer samtalen dem lengre inn i deres egne sinn.

Av Øyvind Gjengaar. Med: Hilde Sophie Plau (Elin) og Stein Grieg Halvorsen (Armand). Musikk: Knut Værnes. Inspisient: Randi Bergerud. Regi: Knut Andersen. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen
Kilde: nrk.no

Vepsen av Jill Hyem (1982)

av

Kjærlighetsidyllen mellom Julia og hennes yngre elsker Rupert forstyrres stadig av en innpåsliten veps. Det viser seg at paret har en interessant forhistorie. Kriminaldrama av Jill Hyem.

Oversatt av Jon Lennart Mjøen. Instruktør: Arne Reitan. Teknisk regi: Erik Halvorsen. Originaltittel: «Buzz». Med: Marit Østbye (Julia) og Per Gørvell (Rupert).
Kilde: nrk.no

De sju dødssynder – Sju enaktere av forskjellige forfattere

av

I gamle dager skilte man mellom tilgivelige synder og dødssynder. Dødssyndenes antall ble satt til sju: Gjerrighet, hovmod, fråtseri, dovenskap, vrede, misunnelse og utukt. Sju norske forfattere har på bestilling fra Radioteatret skrevet hvert sitt stykke bygget på en av disse:

Gjerrighet: Reise til Biarritz av Torolf Elster
Hovmod: Fra asken til ilden av Edith Ranum
Fråtseri: Meget velsituert herre av Helge Hagerup
Dovenskap: Skritt i mørke av Ebba Haslund
Vrede: Vredens konfekter av Gunnar Staalesen
Misunnelse: Tango sjalusi av Gerd Nyquist
Utukt: Barkbiller av Arild Feldborg

Opium av Vivi Schøyen (1982)

av

Opium er en parfyme og forelskelse gir rus. Og når heisen blir stående fast, kan det vise seg at en tilfeldig medpassasjer har mer med ens situasjon å gjøre enn en hadde ant. Hørespill av Vivi Schøyen. Instruktør: Bab Christensen. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Med: Toril Havrevold (Julie), Elisabeth Sand (Mai) og Elsa Isefiær (en dame med hund).
Kilde: nrk.no

Hjemkomsten av Harold Pinter (1981)

av

En sønn som kommer på besøk til sitt barndomshjem etter mange års fravær kan skape uro og problemer. Særlig når han har en vakker kone. Både far, onkel og brødre berøres i sitt innerste av denne hjemkomsten.

Hørespill av Harold Pinter. Oversatt og instruert av Pål Løkkeberg. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Inspisient: Celia Blindheim.
Kilde: nrk.no

Som gul morild i blodet av Odd Selmer (1981)

av

Hørespill av Odd Selmer. Selmer arbeidet i noen uker som vikar i Radioteatret. Det er inntrykk fra denne tida som danner grunnlaget for dette hørespillet om programarbeid og kjærlighet… Som likevel neppe er tenkt som en direkte dokumentarisk framstilling! I rollene medvirker bl.a.: Anne Marit Jacobsen (Margot), Andreas Kolstad (Birger) og Bente Børsum (Bjørg). Instruktør: Merete Skavlan. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Semesterslutt av Yvonne Mallett (1981)

av

En ung kvinne som studerer ved universitetet. Hennes ikke så unge professor i litteratur. Og en liten bunke brev, skrevet av de to i fortrolighet noen få uker før semesterslutt.

Hørespill av Yvonne Mallett. Oversatt av Tom Remlov. Instruktør: Kyrre Haugen Bakke. Teknisk regi: Robert Jørgensen.
Kilde: nrk.no

Røyster i steinen av Claes Andersson (1981)

av

Kven er dei gale? Claes Andersson, som òg er poet og psykiater, gjer dette gamle spørsmålet aktuelt på ny i høyrespelet sitt. Han lar sinnslidande kome til orde – i lyriske monologar, men òg i samtalar med slike som går for å vere normale, slike som oss.

Handlinga er lagt til ein psykiatrisk institusjon, og “røystene” er røystene til pasientar. Vi møter den kvinna som har flykta inn i ei drømmeverd der ingen kan nå henne, den unge mannen som får smaka aggresjonen mot dei som ikkje greier å vera produktive, den kvinna som bokstaveleg blei sjuk av berre å gå heime, ho som blei sjuk av samlivet med ein mann, som sjøl var sjuk, men utan å veta om det, ho som la for mykje i det ein mann sa og ga seg over til fantasiverden då mannen gifta seg med ei anna, han som berre er redd for alt og ikke minst for sjølve redsla.

Spelet er som eit dikt, og det er mørkt, for det fortel om det å vera sjuk og det som gjer oss sjuke, om det fortrengte, umedvetne og forsteina i oss sjølve – om det som forfattaren kallar «sjikt av skuld, vald og forsømming», men det fortel også om den vegen den sjuke kan gå attende til menneska og det verkelege livet. Om lengselen mot å veksa mot glede og lys, kjærleik og tiltru. Mot slutten av stykket møter vi til dømes den kvinna som ikkje lenger let seg binde av falske og unødige behov, men aksepterer røyndomen – også einsemda og sorga – og blir, uforstilt, den ho inst inne har visst at ho var. Ho er eit menneske som går gjennom sjukdomen og kjem ut på den andre sida. Og som det står i epilogen: «Berre den som heile sitt liv har vore nøydd til å vera død, kan forstå kva for ei oppleving det er.»

Omsett av Halldis Moren Vesaas. Musikk: Egil Kapstad. Instruktør: Merete Skavlan. Teknisk regi: Odd Asbjørn Ekseth. Dei som er med: Tone Schwarzott, Arne Lie, Bjørn Floberg, Tone Danielsen, Sverre Holm, Erik Øksnes, Siri Rom, Svein Tindberg, Gisle Straume, Hilde Sophie Plau, Bente Børsum, Jorunn Kjellsby, Odd Furøy, Anne Marit Jacobsen, Roy Bjørnstad, Knut Risan, Peter Lindbæk, Astrid Folstad, Mona Hofland og Frank Robert. Annonsering ved Svein Jarle Molnes.
Kilde: nrk.no

Går ut i kveld av Harold Pinter (1980)

av

Samtidens kanskje fremste engelske dramatiker er Harold Pinter. “Går ut i kveld” er skrevet direkte for radio, og forteller om Albert, en ung mann på 28 år, som prøver å løsrive seg fra sin dominerende mor. Til hennes skrekk bestemmer han seg for å gå ut en kveld. Turen fører ham til en gatepike.

En festforestilling for forfatteren, som fylte 50 år den 10. oktober 1980. Oversatt av Arne Skouen. Instruktør: Otto Homlung. Teknisk regi: Helge Krabye.
Kilde: nrk.no

Stipendiet av Bjørn Runeborg (1980)

av

For å få bukt med problemer rundt arbeidsløshet, får poeten Georg et stipend. Hans oppgave: Å få folk mindre motiverte til å jobbe.

En komedie av Bjørn Runeborg. Instruktør: Bab Christensen. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. I rollene møter vi bl.a.: Kai Remlov (Georg Ekløv), Ellen Horn (Bitte Ekløv) og Bente Børsum (Magda Malmgren). Dette stykket var den svenske vinneren av den nordiske hørespillkonkurransen 1977-78, som ble oversatt og innspilt på norsk.
Kilde: nrk.no

Soloppgang i Riga av Aleksej Arbuzov (1980)

av

Hvordan skulle en korrekt, eldre lege kunne akseptere en kvinnelig pasient som bryter viktige regler ved sykehuset? Og likevel ser han snart at det er noe spesielt ved henne, ikke bare det at hun har vært sirkusartist.

En gammeldags komedie av Aleksej Arbuzov. Oversatt fra den engelske versjonen av Elisabeth Thams. Musikk: Georges Delerue. Instruktør: Kirsten Sørlie. Teknisk regi: Aage Sandaker. Med: Wenche Foss (Lidja Vasiljevna) og Per Aabel (Rodion Nikolajevitsj).
Kilde: nrk.no

Døden i pæretreet av Klemens Bialek (1978)

av

Døden er kommet for å hente en mann, men narres i stedet opp i et magisk pæretre som holder fast den som klatrer i det. Dermed blir Døden sittende og folk kan ikke lenger dø. Det får følger ingen hadde tenkt seg.

Av: Klemens Bialek. Oversatt av Ottar Odland. Med: Arne Lie (husmannen), Aud Schønemann (husmannkona), Brit Elisabeth Haagensli (en jente), Erik Øksnes (Wajtek), Eva Sletto (grannefrua), Harald Heide Steen (Sankt Peter), Oddbjørn Hesjevold (Kasimirek), Rolf Sand (Døden), Svein Tindberg (en ung mann), Sverre Wilberg (erkeengelen Mikael) og Vidar Sandem (Antek). Statister: Bjarte Rørmark, Ivar Tindberg og Øyvind Ørbeck. Musikk: Johan Øian. Regi: Jack Fjeldstad. Teknisk regi: Sture Bakke.
Kilde: nrk.no

Det siste løpet av Elisabeth Thams (1977)

av

Stykkets hovedpersoner er to kvinner, den ene er på åtte måneder, den andre på åtti år. Kjærligheten er heldigvis ikke bare forbeholdt ungdommen…

Av Elisabeth Thams. Musikk: Carl Jørgen Kiønig. Instruktør: Kirsten Sørlie. Teknisk regi: Arne Kristian Dypvik. Stykket fikk Nordisk Hørespillpris for 1977-78.
Kilde: nrk.no