Drama

Kvinnekuppet av Aristofanes (1989)

av

At verden vil bli bedre om kvinnene fikk råde, er ingen ny tanke født i vår feministiske tidsalder. For over to tusen år siden syntes både komedieforfatteren Aristofanes og kvinnene i Athen at mennene gjorde en elendig jobb i statsstyret, og førstnevnte skrev denne komedien – bedre kjent som “Kvinneforsamlingen” – hvor jentene kler seg i mannsdrakt og overtar styre og stell. Denne moderne radioversjonen er fritt formet som en musikal, men har beholdt originalens blanding av uskyld og frivolitet, av pomp og prakt og frodighet.

Fritt etter Aristofanes. Oversatt og bearbeidet av Svein Selvig. Musikk: Morten Halle. Instrukør: Barthold Halle. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Hei pappa! av Bernard Farrell (1993)

av

Danny har ikke drevet det langt her i livet, og aldeles ikke langt nok for kona og de andre fem, i øyeblikket seks, kvinnene som utgjør husstanden hans. Etter å ha blitt forbigått i jobben enda en gang, begynner han på samme treningsstudio som sjefen. Det skal visst hjelpe. Men resultatet blir infarkt og sykehusopphold. Dette kunne nærmest blitt en slag ferie for Danny, et pustehull fra den kaklende undertrykkelsen han er et offer for, men kvinnene lar ham ikke få fred.

Komedie av Bernard Farrell. Oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Teknisk regi: Erki Halvorsen. Instruktør: Steinar Berthelsen.
Kilde: nrk.no

Gilgamesj – et babylonsk epos (1968)

av

Gilgamesj-eposet er verdens eldste storverk. Det var i det tredje årtusen før Kristi fødsel Gilgamesj var konge over Uruk, som ligger i det nåværende Sør-Irak. Ifølge myten var han to deler gud og bare én del menneske. Sammen med sin venn og medkjemper Enkidu felte han uhyret Humbaba og De Onde Trær, men han var også en tenkende helt, som spurte etter meningen med tilværelsen og målet for menneskenes stadige strid.

Engang avviste han selve kjærlighetsgudinnen Isjtar. Som straff for hans overmodighet lot gudene Enkidu dø. Da våget Gilgamesj seg over Dødens hav for å lete etter vennen og høre om livet etter døden fra gudenes egen munn. Han ville også sikre seg selv et liv etter døden. Alt han vant, var vissheten om fortsatt å måtte dele menneskets lodd og slite videre med livets og dødens problemer. Og så fikk han flere kunnskaper: Han traff f.eks. Utnapisjtim, den sumeriske Noa, som fortalte ham om stormfloden.

Hørespillet har to navngitte roller, Gilgamesj og Enkidu. Et kor som består av fem mann og tre kvinner forteller eller kommenterer handlingen og deltar samlet eller enkeltvis i de dramatiske situasjonene. Alle rollene spilles av koristene: den ene blir etter tur solguden Sjamasj og halvguden Utnapisjtim, den andre, gudinnen Isjtar og halvgudinnen Siduri, osv. En har gjennom rolle-inndelingen forsøkt å finne fram til det begrepet eller det symbolet som legemliggjøres i legendens forskjellige skikkelser. Stemmene er behandlet som instrumenter i et kammerorkester. Til lydkulisser har en dessuten brukt originalmusikk av Eyvind Solås. Den er skrevet for leketøypiano, obo, fløyte og slagverk.
Kilde: nrk.no

Afrodite – et ørespill om kvinner og erotikk (1993)

av

Erotikkens plass i kvinners liv gjennom livets forskjellige faser, er det gjennomgående tema i “Afrodite”. Vi treffer kvinner på reise gjennom livet – fra barndom til ungdom, ekteskap, tosomhet, ensomhet og aldring. Og lengsler, drømmer, kjærlighet og erotikk utgjør tilværelsens sentrale innhold.

Lydverket “Afrodite” – etter den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet – er en blanding av radiomontasje og radiodrama. Ørespillet er en komposisjon satt sammen av dikt og tekster skrevet av kvinnelige norske forfattere, tekster fra norske folkeeventyr og fra Salomos Høysang – samt lydbilder og originalkomponert musikk. Og temaet er kvinners forhold til kjærlighet og erotikk.

Idé, sammensetning av tekster, manuskript og instruksjon er ved Else Barratt-Due. Teknisk regi er ved Geir Hauger, som også har skrevet musikken og selv fremfører den. Og de tre som fremfører tekstene er Anne Marie Ottersen, Anne Ryg og Nina Woxholt.
Kilde: nrk.no

Hjælpemannen av Lars Saabye Christensen (2004)

av

Vi er tilbake på 1970-tallet. Studenten Christian har jobb som hjelpemann på flyttebil. De får i oppdrag å flytte et flygel for den verdensberømte pianisten ned i hans kjeller. Det går ikke så bra. Det gjør det heller ikke med kjæresten Cecilie.

Lars Saabye Christensen er tilbake som hørespilldramatiker med en frodig miljøskildring og en underlig beretning om å miste. Produsent: Carl Henrik Grøndahl. Inspisient: Randi Katrine Olsen. Lyddesign: Arne Barca. Regi: Steinar Berthelsen.
Kilde: nrk.no

Vildanden av Henrik Ibsen (2000)

av

“Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.” Denne replikken til doktor Relling tilhører et av verdensdramatikkens mest kjente stykker. Vildanden er et svært menneskelig, humoristisk og sjarmerende stykke, samtidig som det rommer en ufattelig tragedie.

Familien Ekdal lever relativt beskyttet innkapslet i den livsløgnen som doktor Relling har kreert for Hjalmar Ekdal. I møte med Gregers Werle blir disse løgnene forsøkt erstattet med såkalte sannheter. Hemmeligheter som de voksne i familien har båret på blir avdekket, og det slåes sprekker i familiens tilværelse. Til syvende og sist er det barnet som lider.

I Radioteatrets produksjon er det Hedvig man søker å fokusere på, barnet i den voksnes selvopptatte verden. Gregers Werles ønske om å avsløre livsløgner får tragiske konsekvenser for ungdomsvennen Hjalmar Ekdal og hans familie.

Drama av Henrik Ibsen (1884). Språklig bearbeidet av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Musikk: Åsmund Feidje. Hjalmars fløytemusikk: Terje Johannesen, spilt av John Olav Togstad. Inspisient: Gjertrud Helland. Produsent: Helge Andersen. Lyd: Erki Halvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

Fruen fra havet av Henrik Ibsen (1985)

av

I dag, da psykologien som vitenskap har begynt å ta igjen Ibsens intuisjon, er det vel lettere å gripe dette stykket enn da det kom – lettere å ta hva det sier om bindinger til fortiden og om det fremmede, det fortrengte (Den fremmede) som en bare kan gjøre seg fri fra ved å møte det med åpne, erkjennende øyne. Hvilke konsekvenser får våre livsvalg for oss selv og våre nærmeste? Her i Radioteatrets oppsetning fra 1985 med Lise Fjeldstad som Ellida Wangel.
Kilde: nrk.no

Lille Eyolf av Henrik Ibsen (2001)

av

Drama av Henrik Ibsen (1894). Her i Radioteatrets oppsetning fra 2001.

I en elskovsstund glemmer Rita og Alfred alt og alle rundt seg. Lille Eyolf faller ned fra et bord og blir ødelagt for livet. Han blir en påminnelse om en altoppslukende erotisk lyst. Skyldfølesen uthuler ekteskapet. Da Lille Eyolf drukner kjemper Rita og Alfred med å komme over den avgrunnen som oppstår mellom dem.
Kilde: nrk.no

Parkinson av Arild Feldborg (1963)

av

En humoristisk beskrivelse av angivelig lovmessig vekst i det offentlige byråkrati. Underholdningsserie av Arild Feldborg, etter ideer fra boken “Parkinson’s law” og Tommy Tweeds radioversjon av den (“A short exegesis of Parkinson’s Law”).

Vi møter Parkinson (Tore Foss) i samtale med en programsekretær i radioteatret (Rolf Just Nilsen) i de to første episodene, som er etter Tommy Tweeds radioversjon. Her får vi en kort innføring i Parkinsons lov, og en forelesning om styre og styresmakter. I siste episode (trolig Feldborgs eget verk) har professor Parkinson forlatt landet og dosent Bergfjeld (Arne Lie) leder det siste programmet.
Kilde: nrk.no

Den andre mannen i meg av Henrik Mestad (2012)

av

Et møte med lyrikeren Olav H. Hauge, bygd på dagbøkene hans fra 1924-1994. Ved siden av å skrive dikt, skrev han dagbok helt fra tidlig i tenårene. Som 15-åring skrev han “Eg las Brand her om dagen; merkeleg bok; fantasi, tankespinn seier de vel; ja ved fyrste gjennomlesnaden. Men les henne med ettertanke, og sjaa! – Du finn ut noko, noko stort.” En av våre viktigste lyrikere innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet, født i 1908 i Ulvik. Livet hans var strevsomt, noe vi får biter av i nedtegnelsene hans gjennom et langt liv.

Henrik Mestad gir stemme til Olav H Hauges dagboknotater og dikt. Mens Trygve Seim og Frode Hatli tonesetter dette hørespillet.
Kilde: nrk.no

Påskegjesten av David Lytton (1981)

av

To ugifte eldre kvinner som bur ute i den sør-afrikanske audemarka, får ein jaga og såra svart mann på døra. Sjølve er dei kvite. Men den som har opplevt diskriminering vil kan hende lettare syne medkjensle på tvers av rase og politiske skiljeliner.

Av David Lytton. Til norsk ved Halldis Moren Vesaas. Instruktør: Finn Kvalem. Teknisk regi: Terje Hellem.
Kilde: nrk.no

Kjærlighetens komedie av Henrik Ibsen (2006)

av

Ulike stadier av kjærligheten får gjennomgå i Henrik Ibsens versedrama fra 1862 – her som radiomusikal med musikk og sangtekster av Lars Lillo-Stenberg, arrangert for Kringkastingsorkestret av Åsmund Feidje, som også har tilpasset sangtekstene og stått for den musikalske innstuderingen. Språklig bearbeidet og tilrettelagt for radiomusikal av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Regi: Else Barratt-Due. Lyddesign: Erki Halvorsen. I hovedrollene hører vi Kåre Conradi og Heidi Gjermundsen Broch.
Kilde: nrk.no

Niveanatt av Christopher Grøndahl (redigert versjon fra 2012)

av

Det er 9. april og historien gjentar seg. Norge blir invadert! Etter et dødelig terrorangrep mot USAs ambassade i Oslo angripes landet av USA og EU. Journalisten Gustav Falck sendes ut på oppdrag og oppdager at det smis storpolitiske renker i kulissene. Han jakter på sannheten om invasjonen og blir Norges mest jagede mann i sitt forsøk på å få sannheten på lufta.

Drama av Christopher Grøndahl. Laget i anledning Radioteatrets 75-årsjubileum i 2001 og sendt første gang i Kaliber i 2001. P.g.a. likhetstrekkene mellom stykket og terrorangrepene mot USA i 2001 ble stykkets premiære utsatt. Dette er en redigert versjon fra 2012.
Kilde: nrk.no

Glassmenasjeriet av Tennessee Williams (1976)

av

Tennessee Williams’ første virkelige suksess som dramatiker — et verk der vi møter en dominerende mor, en opprørsk sønn, en kuet datter: alle fanger i illusjonenes, i håpløshetens glassbur. Vi opplever også forsøk på å bryte ut av det.

Av Tennessee Williams. Oversatt av Inger Hagerup. Regissør: Stein Winge. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Komponist: Olav Anton Thommesen.
Kilde: nrk.no

Radio Voks – din egen nærradio av Erling Pedersen (1988)

av

Nærradioen, det nye mangfoldet i eteren, er kommet for å bli. Men den kjemper en hard kamp for å overleve i påvente av reklamepengene. Forholdet til lokale pamper innen medier, politikk og økonomi er ikke alltid ukomplisert. Til å holde det gående trengs det ildsjeler – men hvor lenge evner de å holde lyset brennende?

Av Erling Pedersen. Regissør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Erki Halvorsen.
Kilde: nrk.no

Der er du av Jon Fosse (2004)

av

Mannen er på veg frå elskarinna heim til familien sin. Alt skjer i løpet av ein busstur. Lyddrama skrive for radio av Jon Fosse.

Med: Jan Grønli (mannen), Gjertrud Jynge (kvinna) og Andrea Bræin Hovig (den unge kvinna). Inspisient: Camilla Liby Clausen. Produsent: Carl Henrik Grøndahl. Regi: Morten Cranner. Lyddesign: Tormod Nygaard.
Kilde: nrk.no

Hertervig av Jon Fosse (2004)

av

Vi følger den følsomme maleren Lars Hertervig et døgn i Düsseldorf. Basert på romanen «Melancholia 1» av Jon Fosse.

Med: Øystein Røger, Mads Ousdal, Gisken Armand, Jon Øigarden m.fl. Inspisient: Anine Smith. Dramaturg: Helge Andersen. Produsent: Carl Henrik Grøndahl. Regi: Morten Cranner. Lyddesign: Tormod Nygaard. Radioteatrets første produksjon i Surround 5.1.
Kilde: nrk.no

Krystallpiken av Edith Thronsen Ranum (1978)

av

Nina skal spise middag med sin mor. Møtet blir til et oppgjør mellom de to: En dominerende mor som har presset fram datterens suksess – på godt og vondt.

Hørespill av Edith Thronsen Ranum. Instruktør: Nicole Macé. Teknisk regi: Aage Sandaker. Inspisient: Annema Isaksen. Som mor og datter hører vi Wenche Foss og Henny Moan.
Kilde: nrk.no

Vikinger, fritt etter Snorre Sturlasson (2023)

av

En podcast med lyddrama, et samarbeid mellom Sveriges Radio, NRK, DR, RUV og Nordvision. Konseptet er svensk, skapt og utviklet av Caroline Pouron, Ulla Svensson, Emelie Rosenqvist, Mathilda von Essen og David Rune. Radiomanus av Lollo Collmar, oversatt til norsk og regissert av Marianne Sevik. Musikk av Matti Bye.

Hør historiene om Ragnar Lodbrok og Odins usårlige vikingkrigere som krysset havene og spredte skrekk i hele norden, om Gudrid Thorbjørnsdatter og oppdagelsesreisen som gikk helt til Nord-Amerika, om Ingegjerd Olofsdotter, kongsdatteren som sto ovenfor et umulig valg og valgte å gå sin egen vei og endte opp som Kievs dronning, og historien om Harald Hardråde som etter mer enn ti år i eksil som leiesoldat vender tilbake til Norge for å hevne broren Olavs død og gjenerobre landet han ser på som sitt eget.
Kilde: nrk.no

Vennene av Arnold Wesker (1988)

av

De var en gang unge idealister, som levde for å bringe kunsten ut til folket. Nå føler de at de har feilet, men samles omkring Esters sykeseng: hun er den som inspirerer dem til fortsatt å holde sammen i vennskap og kjempe videre.

Av Arnold Wesker. Oversatt av Elisabeth Thams. Instruktør: Merete Skavlan. Teknisk regi: Ketil Heyerdahl. Musikk: Lars Klevstrand.
Kilde: nrk.no

Chet spiller ikke her av Lars Saabye Christensen (2010)

av

Stykket handler ikke om Chet Baker, en av tidenes største jazz-trompetister, med en sårhet i klangen du ikke glemmer så lett når du først har hørt den. Derimot handler det om Daniel. Helt siden han som 13-åring hørte Chet Baker på radio har han hatt ett eneste mål i livet: Å nå den tonen som er så rein at ingen vet hvor den kommer fra, det øyeblikket når sjelen faller på plass, de få sekundene av lykke. 35 år senere ser han tilbake, og lurer på om det var verdt det. Skrevet av Lars Saabye Christensen.

Medvirkende: Thorbjørn Harr (Daniel), Bjørn Sundquist (Resepsjonisten), Anders Mordal (Juryformann), Ine Finholt Jansen (Anne) og Jan Grønli (Faren). Musikere: Per Oddvar Johansen, Aslak Hartberg, Jørn Øien og Morten Halle. Lyddesign: Arne Barca. Produsent: Gjertrud Helland. Regi: Steinar Berthelsen.
Kilde: nrk.no

Schmokk av Heidi Linde (2007)

av

Janne og Pontus har bestemt seg for å gå fra hverandre. Diskusjoner om toalettpapir og løk, liksom. Er det kjærlighet?

En romantisk komedie av Heidi Linde. Dramatisert av Terje Lindberg. Regissør: Ingrid Forthun. Teknisk regi: Arne Barca.
Kilde: nrk.no

Blues av Ernst Bruun Olsen (1974)

av

Når familiens snevre tankeliv blir et bur, og en selv har vinger til flukt – da oppstår det spenning og konflikt. Drama av Ernst Bruun Olsen.

Oversatt av Arne Skouen. Regissør: Magne Bleness. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Med bl.a. Anne Marit Jacobsen (søster), Mona Hofland (mor), William Nyrén (far), Anne Marie Ottersen (Gerda), Svein Scharffenberg (Gregers) og Kai Remlov (Carl).
Kilde: nrk.no

Bedrag av Harold Pinter (1988)

av

En trekanthistorie om to bestevenner og kvinnen de deler. Om utroskap, men også mulighetene til å forandre oss selv og våre liv.
Av: Harold Pinter. Oversatt av Johan Fillinger. Med: Jan Hårstad (Robert), Monna Tandberg (Emma) og Nils Ole Oftebro (Jerry). Statist: Gerhard Bjelland. Regissør: Kirsten Sørlie. Teknisk regi: Viktor Sandal.
Kilde: nrk.no

Sendebudet av Kristin Søhoel (1985)

av

Kjells mor tok sin hemmelighet med seg i graven. Han søker den på pensjonatet hvor de bodde om somrene. Det er spøkelsesaktig tomt, forfallent og overgrodd. Tre mennesker lever der som i sin egen lukkede verden av usagte ting. Og om natten søker en robåt ut mot fyrtårnet i havgapet, lik en hvileløs sjel.

Grøsseraktig drama av Kristin Søhoel. Instruktør: Pål Øverland. Teknisk regi: Jan-Erik Tørmoen. Med: Even Stormoen (Kjell), Ole-Jørgen Nilsen (onkel Andreas), Unn Vibeke Hol (Ellen), Rolf Søder (Selberg) og Helen Brinchmann (fru Møller).
Kilde: nrk.no

Mellomkrig av Ola Bauer (1986)

av

En ung nordmann er på vei hjem fra studentopprøret i Paris 1968. På motorveien i Tyskland får han haik med en eldre forretningsmann, som nok har vært med på både det ene og det andre i Hitler-tiden. Drama av Ola Bauer.

Instruktør: Carl Jørgen Kiønig. Teknisk regi: Odd Johan Nilsen. Med: Terje Strømdahl (den unge), Frank Robert (den eldre) og Nils Nordberg (radiostemme).
Kilde: nrk.no

En – to – tre av Franz Molnár (1952)

av

Timen før Herr generaldirektør Norrison skal til å starte en velfortjent ferie dukker store problemer opp. Alt fra nye personligheter til nye navn og familiebånd må lages på en-to-tre.
Av: Franz Molnár. Oversatt av Sigurd Hoel. Med: David Knudsen (Norrison), Harald Schwensen (Anton), Unni Torkildsen (Lydia), Trygve Larsen (sekretæren), Kirsten Sørlie (frøken Brasch), Aagot Børseth (frøken Lind), Aagot Nissen (frøken Kuno), Inger Marie Andersen (frøken Posner), Sonja Mjøen (frøken Petrowitsch), Henrik Børseth (Osso), Folkmann Schaanning (dr. Wolf), Carl Struve (dr. Pinsky), Einar Vaage (dr. Faber), Frank Robert (Felix), Joachim Holst-Jensen (grev Dubois-Shottenburg), Arne Bang-Hansen (Colleon), Johan Sverre (Kristian), Rolf Sand (tilskjæreren), Stev Urdahl (mann fra «Michael») og Oscar Amundsen (hovmesteren). Regi: Tore Foss.
Kilde: nrk.no

Diktaren Lin Pe og den tamme trana hans av William Heinesen (1984)

av

Dikteren Lin Pe skal ut på sin siste reise. På hans ferd mot evigheten følger hans tamme trane etter og forstyrrer Lins overgang til den nye verden. Hva vil skje med Lin Pe?
Av William Heinesen. Oversatt av: Halldis Moren Vesaas. Med: Linn Stokke (Hsyn), Ståle Bjørnhaug (Ti-te), Tor Stokke (Lin Pe) og Tordis Maurstad (forteller). Musikk: Gunnar Sønstevold. Dramaturg: Rigmor Ottho. Regi: Nils Nordberg. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Mein Kampf av George Tabori (1991)

av

Som ung drømte Adolf Hitler om å bli kunstmaler. Hva er forbindelsen mellom denne unge drømmeren og den senere diktatoren? En svart, humoristisk og dypsindig fabel av George Tabori, basert på Nationaltheatrets oppsetning av Eva Sköld med de samme skuespillerne. Oversatt av Kjell Askildsen. Instruktør: Merete Skavlan. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.

Med: Nils Ole Oftebro (Schlomo Herzl), Jan Grønli (Hitler), Ole-Jørgen Nilsen (Lobkowitz), Tina Hartvig (Gretchen), Merete Moen (fru Død), Gerhard Bjelland (Himmlischst) og Tom Tellefsen (forteller).
Kilde: nrk.no

I denne verden er alt mulig av Klaus Hagerup (1979)

av

Tyskland 1933. Vi møter Rudolf, medlem av Hitlerjugend, med ærlig tro på nazismens sak, og opplever den konfikten han kommer i ved kameratenes pøbelstreker. At de politiske lederne hans har en tilsvarende atferd på sitt plan, det ser han ikke.

Spennende ungdomsdrama av Klaus Hagerup. Instruktør: Stein Winge. Musikk: Alf Cranner. Sangene blir sunget av Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen og Lars Klevstrand. Teknisk regi: Odd Asbjørn Ekseth.
Kilde: nrk.no

En dag i Ivan Denisovitsj’ liv av Aleksander Solsjenitsyn (1969)

av

I en politisk fangeleir i Sibir, grytidlig, i minus 20 grader stilles man opp og telles før det marsjeres til arbeidet. Kjeft fra skrikende fangevoktere ringer i ørene. Ivan føler seg syk og sulten, men må jobbe likevel. Inniblant alt finnes små gleder.

Av Aleksander Solsjenitsyn. Oversatt av Natalia Fredriksen. Med: Bernt-Erik Larssen (2.vokter), Bjarne Thomsen (Kolja, hjelpelege), Frimann Falck Clausen (Tatar-vokter), Gerhard Bjelland (Aljosja, baptist), Henrik Anker Steen (Derr, bygningsformann), Jørn Ording (Ivan Denisovitsj Sjukhov), Mona Levin (hallodame), Ottar Wicklund (3.vokter), Roy Bjørnstad (Tjurin, brigadeleder), Tom Tellefsen (Fetjukov), Toralf Sandø (Cæsar), Wilfred Breistrand (Bujnovskij, kalt «Admiralen») og William Nyrén (vokter).

Bearbeidet for radio: Nicolas Bethell. Regi: Knut M Hansson. Teknisk regi: Viktor Sandal.
Kilde: nrk.no

Hedda Gabler av Henrik Ibsen (1978)

av

Hedda, datter av avdøde general Gabler, er nygift med Jørgen Tesman, en mann med akademiske ambisjoner. Men Hedda kjeder seg i sin nye rolle og tar noen fatale valg. Drama av Henrik Ibsen (1890).

Instruktør: Lone Bastholm. Teknisk regi: Sture Bakke. Med: Frøydis Armand (Hedda), Kai Remlov (Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie), Ragnhild Michelsen (frøken Juliane Tesman), Anne Marie Ottersen (fru Thea Elvsted), Lars Andreas Larssen (assessor Brack), Jan Hårstad (Ejlert Løvborg) og Ingrid Øvre Wiik (Berte, tjenestepike hos Tesman).
Kilde: nrk.no

Når vi døde vågner av Henrik Ibsen (1955)

av

Den verdensberømte billedhuggeren Rubek er tilbake i Norge med sin unge kone. Han møter igjen kvinnen som sto modell for hans hovedverk. Drama av Henrik Ibsen (1899).

Instruktør: Knut Thomassen. Teknisk regi: Erna Ophaug. Musikk: Finn Ludt. Med: Olafr Havrevold (professor Arnold Rubek, billedhugger), Liv Strømsted (fru Maja Rubek, hans hustru), Erling Lindahl (inspektøren ved badet), Harald Heide Steen (godseier Ulfheim) og Wenche Foss (en reisende dame).
Kilde: nrk.no

Romeo og Julie av William Shakespeare (1971)

av

Historien om Romeo og Julie er kanskje verdens mest kjente kjærlighetsdrama. Den romantiske tragedien ble skrevet på 1590-tallet av William Shakespeare, men baserer seg på en legende fra antikken. Gjendiktet av André Bjerke. Instruktør: Gerhard Knoop. Teknisk regi: Viktor Sandal. Musikk: Finn Ludt. Innledninger ved Gerhard Knoop og annonsering ved Leif Dubard.
Kilde: nrk.no

Familiestemmer av Harold Pinter (1984)

av

En sønn, en mor, en far. Er det brev de skriver til hverandre, eller er det bare tanker de kunne ha skrevet? Hva er egentlig forholdet mellom dem? Hva slags losji er det sønnen holder til i? Mange spørsmål, mange gåter. Og likevel hører alt til hverdagen, denne hverdagen som også for oss kanskje har flere gåter enn vi tør å legge merke til.

Drama av Harold Pinter. Oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Instruktør: Sverre Rødahl. Teknisk regi: Erki Halvorsen. De som er med: Terje Strømdahl (stemme 1), Eva Lunde (stemme 2) og Leif Jacobsen (stemme 3). Originaltittel: «Family Voices».
Kilde: nrk.no

Det rare av Tarjei Vesaas (1975)

av

Unggutten Arne venter på bussen. Når den langt om lenge kommer er den nesten stappfull, men ett sete mellom fire vakre jenter er ledig. En av dem heter Liv.

Av Tarjei Vesaas. Musikk av Maj og Gunnar Sønstevold. Medvirkende: Harald Heide Steen (Lars), Nils Sletta (Arne), Ragnhild Hilt (Liv). Statister: Eva Solbakken, Hilde Sophie Plau, Inger Heldal, Marit Østbye, Sylvia Salvesen og Unn Vibeke Hol. Regissør Gisle Straume og teknisk regi Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

E, for Ellen av Rolf Thoresen (1989)

av

I en fremtidsvisjon, hvor menneskers navn er byttet ut med tall og hvor mennesketyper sorteres etter behov, finnes protestanter som samler seg til motstand.

Av Rolf Thoresen. Musikk av Gunnar Sønstevold. Medvirkende: Lasse Lindtner (den gamle lirekassemann), Merete Moen (en stemme), Nicolay Lange-Nielsen (en ung mann) og Tone Danielsen (Ellen). Regi: Hilde Andersen. Teknisk regi: Tulla Onstad.
Kilde: nrk.no

Elegi for en kvinne av Arthur Miller (1990)

av

En samtale mellom en kvinnelig butikkeier og en eldre velstående mann som søker en gave til sin døende elskerinne. Hvor godt kjenner vi egentlig de vi elsker?

Av Arthur Miller. Oversatt av Arne Skouen. Med: Frode Rasmussen (han) og Kristin K. Kopperud (hun). Regi: Kjetil Bang-Hansen. Teknisk regi: Odd Gjøstein Dahle. Inspisient: Bjørg Hovland. Originaltittel: «Elegy For a Lady».
Kilde: nrk.no

Lovisa av Gabriel Scott (1961)

av

Å sitte i ei fiskesjekte på Sørlandet og støte på et fat konjakk, det må vel være oppfyllelsen av de høyeste drømmer for to gamle venner! Men det er ikke helt problemfritt, selvsagt – hvordan skal en få lurt fangsten forbi tollerne? Og hvordan går det når den ene vennen innser at han har, helt uventet, fått et formidabelt middel til å bli kvitt en herskesyk søster? En munter sørlandshistorie basert på en novelle av Gabriel Scott.

Dramatisert av Kåre Zakariassen. Instruktør: Paul Skoe. Lyddesign: Viktor Sandal. Med: Ingolf Rogde (Skipper Terkelsen), Nils Hald (Konrad), Henrik Børseth (Lorentzen) og Gøril Havrevold (Tomine).
Kilde: nrk.no

Lomstugu-gutta av Alf Prøysen/Gustav Sandgren (1967)

av

Fire ubehjelpelige ungkarer befinner seg plutselig i den situasjon at de må stelle hjemme.

Etter Gustav Sandgrens folkekomedie «Brødrene Lind». Fritt bearbeidet, instruert og fortalt av Alf Prøysen. Teknisk regi: Ingrid Sahlin-Sveberg.

I rollene medvirker: Arve Opsahl (Martin), Jack Fjeldstad (Johannes), Joachim Calmeyer (Georg) og Rolf Just Nilsen (Oskar).
Kilde: nrk.no