Basert på scenedrama

“Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.” Denne replikken til doktor Relling tilhører et av verdensdramatikkens mest kjente stykker. Vildanden er et svært menneskelig, humoristisk og sjarmerende stykke, samtidig som det rommer en ufattelig tragedie.

Familien Ekdal lever relativt beskyttet innkapslet i den livsløgnen som doktor Relling har kreert for Hjalmar Ekdal. I møte med Gregers Werle blir disse løgnene forsøkt erstattet med såkalte sannheter. Hemmeligheter som de voksne i familien har båret på blir avdekket, og det slåes sprekker i familiens tilværelse. Til syvende og sist er det barnet som lider.

I Radioteatrets produksjon er det Hedvig man søker å fokusere på, barnet i den voksnes selvopptatte verden. Gregers Werles ønske om å avsløre livsløgner får tragiske konsekvenser for ungdomsvennen Hjalmar Ekdal og hans familie.

Drama av Henrik Ibsen (1884). Språklig bearbeidet av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Musikk: Åsmund Feidje. Hjalmars fløytemusikk: Terje Johannesen, spilt av John Olav Togstad. Inspisient: Gjertrud Helland. Produsent: Helge Andersen. Lyd: Erki Halvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

I dag, da psykologien som vitenskap har begynt å ta igjen Ibsens intuisjon, er det vel lettere å gripe dette stykket enn da det kom – lettere å ta hva det sier om bindinger til fortiden og om det fremmede, det fortrengte (Den fremmede) som en bare kan gjøre seg fri fra ved å møte det med åpne, erkjennende øyne. Hvilke konsekvenser får våre livsvalg for oss selv og våre nærmeste? Her i Radioteatrets oppsetning fra 1985 med Lise Fjeldstad som Ellida Wangel.
Kilde: nrk.no

Drama av Henrik Ibsen (1894). Her i Radioteatrets oppsetning fra 2001.

I en elskovsstund glemmer Rita og Alfred alt og alle rundt seg. Lille Eyolf faller ned fra et bord og blir ødelagt for livet. Han blir en påminnelse om en altoppslukende erotisk lyst. Skyldfølesen uthuler ekteskapet. Da Lille Eyolf drukner kjemper Rita og Alfred med å komme over den avgrunnen som oppstår mellom dem.
Kilde: nrk.no

Henrik Ibsens drama om dr. Stockmann fra 1882. Her i Radioteatret sin oppsetning fra 2004.
Kilde: nrk.no

Drama i tre akter av Henrik Ibsen. Byggmesteren begynner å bli gammel men vil ikke overgi alt til yngre krefter.
Kilde: nrk.no

Henrik Ibsens klassiske drama i Radioteatrets oppsetning fra 2001.
Kilde: nrk.no

Hun kler av seg, står modell for ham daglig. Hun er ung, vakker, velskapt. Han er en ung, ambisiøs og begavet billedkunstner. Det er sterk erotisk ladning mellom dem. Men det er noe de ikke våger. Hun forlater ham. Mange år senere møtes de med ruinene av sine liv. Han har mistet skaperkraften. Hun er en plaget pasient. Fordi de tok uopprettelig gale valg i sin ungdom, har de fått så uendelig mye mindre ut av sine liv enn de kunne. Og rundt dem famler to andre i sin jakt på livet.

Dette er Henrik Ibsens dramatiske epilog fra 1899, det siste skuespillet han skrev, 70 år gammel. Det er underlig, sammensatt, med en desperat kraft. I denne nytolkningen fra NRK Radioteatret møter vi kjente og sentrale norske skuespillere i en intens utforskning av livet.

Produsent: Carl Henrik Grøndahl. Musikk: Åsmund Feidje. Inspisient: Camilla Liby Clausen. Lyddesign: Arne Barca. Språklig bearbeidelse og regi: Anne Karen Hytten.
Kilde: nrk.no

Hvilke konsekvenser får våre livsvalg for oss selv og våre nærmeste? Ellida Wangel står overfor et vanskelig valg. Drama av Henrik Ibsen (1888). Bearbeidet av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Musikk: Åsmund Feidje. Lyddesign: Erki Halvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt er folkeeie, spilt på teatre over hele verden. Brand, som han skrev året før, er langt fra så folkekjært. Denne opprørske unge presten som krever alt og går løs på hulhet og halvhet rundt seg, er kanskje ikke så lett å like. Men Brand er på mange måter et voldsommere og derfor mer rystende menneskelig dokument. Radioteatret har ville hente fram både ømheten og lengselen i denne teksten – vise den sammensatte Brand, en mann man kan bli glad i. Han er også svært sårbar og belastet. Han har kraft, vilje og drømmer til å bli noe stort – men også med en sårbarhet og noe ødelagt som driver ham inn i undergangen.

Teksten er så ufattelig rik at det å gå inn i den ryster oss, skremmer oss, løfter oss. Det finnes dem som hevder at Brand er et bedre skuespill enn Peer Gynt. Det er ikke sikkert at de tar feil.

Et hørespill i fire deler, etter et dramatisk dikt av Henrik Ibsen (1866). Bearbeidet for radio av Carl Henrik Grøndahl i samarbeid med Arne Barca og Steinar Berthelsen. Lyd: Arne Barca. Regi: Steinar Berthelsen. Musikk: Åsmund Feidje.
Kilde: nrk.no

Eirik Blodøks styrer i Norge. Den navngjetne vikingen Sigurd søker ly for uværet på kysten av Helgeland. Her møter han Ørnulf som er kommet for å oppsøke Gunnar, Sigurds fosterbror. For fem år siden røvet Sigurd og Gunnar med seg Ørnulfs datter Dagny og fosterdatteren hans, Hjørdis. Nå vil Ørnulf ha bot eller hevn for møyeranet.

Og her starter handlingen i Henrik Ibsens «Hærmennene på Helgeland», et blodmettet drama fra vikingtiden, en saga om sterke mennesker og sterke konflikter, om vilje og avmakt, om krevende kjærlighet og kompromissløst hat, om kamp og hevn og voldsom død. Den sentrale personen er den stolte, trolldomskyndige Hjørdis, som var eslet til å svinge sverdet i kampens hete, men som blir et offer både for mennenes æreskodeks og for sin egen ubøyelige natur.

Henrik Ibsens sagaskuespill fra 1858. Her i Radioteatrets oppsetning fra 1999, språklig bearbeidet, tilrettelagt for radio og instruert av Nils Nordberg. Musikk: “Rain”. Lyd: Jan Erik Hoel. Produsent: Helge Andersen. Inspisient: Gjertrud Helland.
Kilde: nrk.no