Magnus og krigen av Steffen Johanssen (2004)

Året er 1944, og det er krig i Norge. Magnus på snart 14 år bor på en gård i Finnmark sammen med familien sin. De prøver å leve så normalt som mulig selv om tyskerne er overalt og gjør livet vanskelig for dem. En dag treffer de Same-Nils og en russer som har rømt fra tysk fangenskap. Samme kveld får Magnus hundre kroner av en tysk offiser for et spann multer. Men faren til Magnus liker det ikke og brenner pengene i ovnen. Russerne kommer innover grensen fra øst, og driver de tyske nazistene stadig lenger tilbake. En nabo blir tatt av tyskerne, og faren til Magnus må flykte i sikkerhet opp i fjellet. Da tyskerne brenner gården og dreper husdyra, må Magnus og familien flykte.

Dette er en varm og spennende historie bygget på virkeligheten. Om den kloke og forsiktige unggutten Magnus, om familien hans og om alt hva krigen gjør med dem — på godt og vondt.
Kilde: nrk.no

Kvinnekuppet av Aristofanes (1989)

At verden vil bli bedre om kvinnene fikk råde, er ingen ny tanke født i vår feministiske tidsalder. For over to tusen år siden syntes både komedieforfatteren Aristofanes og kvinnene i Athen at mennene gjorde en elendig jobb i statsstyret, og førstnevnte skrev denne komedien – bedre kjent som “Kvinneforsamlingen” – hvor jentene kler seg i mannsdrakt og overtar styre og stell. Denne moderne radioversjonen er fritt formet som en musikal, men har beholdt originalens blanding av uskyld og frivolitet, av pomp og prakt og frodighet.

Fritt etter Aristofanes. Oversatt og bearbeidet av Svein Selvig. Musikk: Morten Halle. Instrukør: Barthold Halle. Teknisk regi: Jan Erik Hoel.
Kilde: nrk.no

Hei pappa! av Bernard Farrell (1993)

Danny har ikke drevet det langt her i livet, og aldeles ikke langt nok for kona og de andre fem, i øyeblikket seks, kvinnene som utgjør husstanden hans. Etter å ha blitt forbigått i jobben enda en gang, begynner han på samme treningsstudio som sjefen. Det skal visst hjelpe. Men resultatet blir infarkt og sykehusopphold. Dette kunne nærmest blitt en slag ferie for Danny, et pustehull fra den kaklende undertrykkelsen han er et offer for, men kvinnene lar ham ikke få fred.

Komedie av Bernard Farrell. Oversatt av Torstein Bugge Høverstad. Teknisk regi: Erki Halvorsen. Instruktør: Steinar Berthelsen.
Kilde: nrk.no

Drømmen om Sherwoodskogen av Klaus Hagerup (1998)

Robin blir mobbet av Marianne og tøffingene Glenn og Johan, fordi han ikke kan si R. Robin drømmer om å bli Robin Hood! Musikkdrama av Klaus Hagerup. Musikk: Geir Holmsen. Instruktør: Svein Scharffenberg. Teknisk regi: Anne Karine Mostad. Musikkteknikk: Terje Hellem. Dramaturg: Else Barratt-Due. Sendt i Lørdagsbarnetimen.
Kilde: nrk.no

Gilgamesj – et babylonsk epos (1968)

Gilgamesj-eposet er verdens eldste storverk. Det var i det tredje årtusen før Kristi fødsel Gilgamesj var konge over Uruk, som ligger i det nåværende Sør-Irak. Ifølge myten var han to deler gud og bare én del menneske. Sammen med sin venn og medkjemper Enkidu felte han uhyret Humbaba og De Onde Trær, men han var også en tenkende helt, som spurte etter meningen med tilværelsen og målet for menneskenes stadige strid.

Engang avviste han selve kjærlighetsgudinnen Isjtar. Som straff for hans overmodighet lot gudene Enkidu dø. Da våget Gilgamesj seg over Dødens hav for å lete etter vennen og høre om livet etter døden fra gudenes egen munn. Han ville også sikre seg selv et liv etter døden. Alt han vant, var vissheten om fortsatt å måtte dele menneskets lodd og slite videre med livets og dødens problemer. Og så fikk han flere kunnskaper: Han traff f.eks. Utnapisjtim, den sumeriske Noa, som fortalte ham om stormfloden.

Hørespillet har to navngitte roller, Gilgamesj og Enkidu. Et kor som består av fem mann og tre kvinner forteller eller kommenterer handlingen og deltar samlet eller enkeltvis i de dramatiske situasjonene. Alle rollene spilles av koristene: den ene blir etter tur solguden Sjamasj og halvguden Utnapisjtim, den andre, gudinnen Isjtar og halvgudinnen Siduri, osv. En har gjennom rolle-inndelingen forsøkt å finne fram til det begrepet eller det symbolet som legemliggjøres i legendens forskjellige skikkelser. Stemmene er behandlet som instrumenter i et kammerorkester. Til lydkulisser har en dessuten brukt originalmusikk av Eyvind Solås. Den er skrevet for leketøypiano, obo, fløyte og slagverk.
Kilde: nrk.no

Afrodite – et ørespill om kvinner og erotikk (1993)

Erotikkens plass i kvinners liv gjennom livets forskjellige faser, er det gjennomgående tema i “Afrodite”. Vi treffer kvinner på reise gjennom livet – fra barndom til ungdom, ekteskap, tosomhet, ensomhet og aldring. Og lengsler, drømmer, kjærlighet og erotikk utgjør tilværelsens sentrale innhold.

Lydverket “Afrodite” – etter den greske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet – er en blanding av radiomontasje og radiodrama. Ørespillet er en komposisjon satt sammen av dikt og tekster skrevet av kvinnelige norske forfattere, tekster fra norske folkeeventyr og fra Salomos Høysang – samt lydbilder og originalkomponert musikk. Og temaet er kvinners forhold til kjærlighet og erotikk.

Idé, sammensetning av tekster, manuskript og instruksjon er ved Else Barratt-Due. Teknisk regi er ved Geir Hauger, som også har skrevet musikken og selv fremfører den. Og de tre som fremfører tekstene er Anne Marie Ottersen, Anne Ryg og Nina Woxholt.
Kilde: nrk.no

Pikekyss av Helge Andersen (1999)

Lars, en ung gutt fra byen, er på landet for første gang. Han får raskt en god venn i Marit, som bor på gården der han er på besøk, mens Gustav er en kjekking som finner på mye rart. Han utfordrer Lars til å hoppe ned fra den øverste bjelken og ned i høyet på låvegolvet, og gjør alt han kan for å utfordre Lars. Det virker som Gustav er sjalu.

Vi møter også Espen, som de kaller Luse fordi han har hatt lus og har barbert hodet. Han vil ingen være venner med.
Og Svarte Svein i Svingen tar visstnok livet av byfolk og graver dem ned i hagen sin?

Sommerukene på landet er både farlige og fulle av spenning for Lars fra byen. Til å begynne med er han ikke så veldig modig i sitt møte med alt dette. Men etter hvert skjer det noe med ham denne sommeren på gården hos Marit.

Av Helge Andersen. Komponist: Lars Årdal. Instruktør: Harry Guttormsen. Dramaturg: Else Barratt-Due. Teknisk regi: Tormod Nygaard. Produsent: Steinar Berthelsen. Sendt i Lørdagsbarnetimen.
Kilde: nrk.no

Biskoprommets hemmelighet av Mats-Arne Larsson (1997)

Nella og Ove er på farten igjen i en ny serie i Lørdagsbarnetimen, «Biskoprommets hemmelighet». De to møttes første gang i sommerferien for tre år siden på den svenske øya Gotland, da de løste mysteriet i hørespillserien «Gravplyndrerne».

Denne gang møtes de igjen i vinterferien, og Nella og hennes mor som er prest har flyttet inn på en ny prestegård. I huset er det et avlåst rom som kalles biskoprommet. Med fantasi og nysgjerrighet nærmer de to seg rommets mange hemmeligheter…
Kilde: nrk.no

Hjælpemannen av Lars Saabye Christensen (2004)

Vi er tilbake på 1970-tallet. Studenten Christian har jobb som hjelpemann på flyttebil. De får i oppdrag å flytte et flygel for den verdensberømte pianisten ned i hans kjeller. Det går ikke så bra. Det gjør det heller ikke med kjæresten Cecilie.

Lars Saabye Christensen er tilbake som hørespilldramatiker med en frodig miljøskildring og en underlig beretning om å miste. Produsent: Carl Henrik Grøndahl. Inspisient: Randi Katrine Olsen. Lyddesign: Arne Barca. Regi: Steinar Berthelsen.
Kilde: nrk.no

Lucifers by av Vegard Steiro Amundsen (2011)

En bombeeksplosjon rammer Stortinget og mange menneskeliv går tapt. Politikvinnen Maja Kolt etterforsker saken og finner spor ikke bare til gjerningsmennene, men også til sin egen fortid.

Kriminalserie i tre episoder av Vegard Steiro Amundsen. Dramaturg: Gunhild Nymoen. Produsent: Mette Sapiraa. Produksjonsleder: Evy Finholt. Komponist: Marius Christiansen. Lyddesign: Erki Harlvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

Vildanden av Henrik Ibsen (2000)

“Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.” Denne replikken til doktor Relling tilhører et av verdensdramatikkens mest kjente stykker. Vildanden er et svært menneskelig, humoristisk og sjarmerende stykke, samtidig som det rommer en ufattelig tragedie.

Familien Ekdal lever relativt beskyttet innkapslet i den livsløgnen som doktor Relling har kreert for Hjalmar Ekdal. I møte med Gregers Werle blir disse løgnene forsøkt erstattet med såkalte sannheter. Hemmeligheter som de voksne i familien har båret på blir avdekket, og det slåes sprekker i familiens tilværelse. Til syvende og sist er det barnet som lider.

I Radioteatrets produksjon er det Hedvig man søker å fokusere på, barnet i den voksnes selvopptatte verden. Gregers Werles ønske om å avsløre livsløgner får tragiske konsekvenser for ungdomsvennen Hjalmar Ekdal og hans familie.

Drama av Henrik Ibsen (1884). Språklig bearbeidet av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Musikk: Åsmund Feidje. Hjalmars fløytemusikk: Terje Johannesen, spilt av John Olav Togstad. Inspisient: Gjertrud Helland. Produsent: Helge Andersen. Lyd: Erki Halvorsen. Regi: Else Barratt-Due.
Kilde: nrk.no

Fruen fra havet av Henrik Ibsen (1985)

I dag, da psykologien som vitenskap har begynt å ta igjen Ibsens intuisjon, er det vel lettere å gripe dette stykket enn da det kom – lettere å ta hva det sier om bindinger til fortiden og om det fremmede, det fortrengte (Den fremmede) som en bare kan gjøre seg fri fra ved å møte det med åpne, erkjennende øyne. Hvilke konsekvenser får våre livsvalg for oss selv og våre nærmeste? Her i Radioteatrets oppsetning fra 1985 med Lise Fjeldstad som Ellida Wangel.
Kilde: nrk.no

Lille Eyolf av Henrik Ibsen (2001)

Drama av Henrik Ibsen (1894). Her i Radioteatrets oppsetning fra 2001.

I en elskovsstund glemmer Rita og Alfred alt og alle rundt seg. Lille Eyolf faller ned fra et bord og blir ødelagt for livet. Han blir en påminnelse om en altoppslukende erotisk lyst. Skyldfølesen uthuler ekteskapet. Da Lille Eyolf drukner kjemper Rita og Alfred med å komme over den avgrunnen som oppstår mellom dem.
Kilde: nrk.no

Parkinson av Arild Feldborg (1963)

En humoristisk beskrivelse av angivelig lovmessig vekst i det offentlige byråkrati. Underholdningsserie av Arild Feldborg, etter ideer fra boken “Parkinson’s law” og Tommy Tweeds radioversjon av den (“A short exegesis of Parkinson’s Law”).

Vi møter Parkinson (Tore Foss) i samtale med en programsekretær i radioteatret (Rolf Just Nilsen) i de to første episodene, som er etter Tommy Tweeds radioversjon. Her får vi en kort innføring i Parkinsons lov, og en forelesning om styre og styresmakter. I siste episode (trolig Feldborgs eget verk) har professor Parkinson forlatt landet og dosent Bergfjeld (Arne Lie) leder det siste programmet.
Kilde: nrk.no

Den andre mannen i meg av Henrik Mestad (2012)

Et møte med lyrikeren Olav H. Hauge, bygd på dagbøkene hans fra 1924-1994. Ved siden av å skrive dikt, skrev han dagbok helt fra tidlig i tenårene. Som 15-åring skrev han “Eg las Brand her om dagen; merkeleg bok; fantasi, tankespinn seier de vel; ja ved fyrste gjennomlesnaden. Men les henne med ettertanke, og sjaa! – Du finn ut noko, noko stort.” En av våre viktigste lyrikere innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet, født i 1908 i Ulvik. Livet hans var strevsomt, noe vi får biter av i nedtegnelsene hans gjennom et langt liv.

Henrik Mestad gir stemme til Olav H Hauges dagboknotater og dikt. Mens Trygve Seim og Frode Hatli tonesetter dette hørespillet.
Kilde: nrk.no

Påskegjesten av David Lytton (1981)

To ugifte eldre kvinner som bur ute i den sør-afrikanske audemarka, får ein jaga og såra svart mann på døra. Sjølve er dei kvite. Men den som har opplevt diskriminering vil kan hende lettare syne medkjensle på tvers av rase og politiske skiljeliner.

Av David Lytton. Til norsk ved Halldis Moren Vesaas. Instruktør: Finn Kvalem. Teknisk regi: Terje Hellem.
Kilde: nrk.no

Kjærlighetens komedie av Henrik Ibsen (2006)

Ulike stadier av kjærligheten får gjennomgå i Henrik Ibsens versedrama fra 1862 – her som radiomusikal med musikk og sangtekster av Lars Lillo-Stenberg, arrangert for Kringkastingsorkestret av Åsmund Feidje, som også har tilpasset sangtekstene og stått for den musikalske innstuderingen. Språklig bearbeidet og tilrettelagt for radiomusikal av Else Barratt-Due og Helge Andersen. Regi: Else Barratt-Due. Lyddesign: Erki Halvorsen. I hovedrollene hører vi Kåre Conradi og Heidi Gjermundsen Broch.
Kilde: nrk.no