Gilgamesj-eposet er verdens eldste storverk. Det var i det tredje årtusen før Kristi fødsel Gilgamesj var konge over Uruk, som ligger i det nåværende Sør-Irak. Ifølge myten var han to deler gud og bare én del menneske. Sammen med sin venn og medkjemper Enkidu felte han uhyret Humbaba og De Onde Trær, men han var også en tenkende helt, som spurte etter meningen med tilværelsen og målet for menneskenes stadige strid.
Engang avviste han selve kjærlighetsgudinnen Isjtar. Som straff for hans overmodighet lot gudene Enkidu dø. Da våget Gilgamesj seg over Dødens hav for å lete etter vennen og høre om livet etter døden fra gudenes egen munn. Han ville også sikre seg selv et liv etter døden. Alt han vant, var vissheten om fortsatt å måtte dele menneskets lodd og slite videre med livets og dødens problemer. Og så fikk han flere kunnskaper: Han traff f.eks. Utnapisjtim, den sumeriske Noa, som fortalte ham om stormfloden.
Hørespillet har to navngitte roller, Gilgamesj og Enkidu. Et kor som består av fem mann og tre kvinner forteller eller kommenterer handlingen og deltar samlet eller enkeltvis i de dramatiske situasjonene. Alle rollene spilles av koristene: den ene blir etter tur solguden Sjamasj og halvguden Utnapisjtim, den andre, gudinnen Isjtar og halvgudinnen Siduri, osv. En har gjennom rolle-inndelingen forsøkt å finne fram til det begrepet eller det symbolet som legemliggjøres i legendens forskjellige skikkelser. Stemmene er behandlet som instrumenter i et kammerorkester. Til lydkulisser har en dessuten brukt originalmusikk av Eyvind Solås. Den er skrevet for leketøypiano, obo, fløyte og slagverk.
Kilde: nrk.no